Kina gjenåpnet søndag landets grenser fullt ut for internasjonale reiser, etter tre år med grensestriksjoner som utgjorde en nøkkelkomponent i Zero-Covid-politikken. Fra nå av vil reisende ikke lenger måtte gjennomgå karanter, selv om en negativ Covid-19-test innen 48 timer før innflyvningen fortsatt vil bli håndhevet.
Skrotingen av de siste restriksjonene finner sted to uker før kinesernes feriefeiring av månenyttår begynner den 21. januar, i det som historisk sett er den største årlige menneskelige migrasjonen. Anslagsvis 2,1 milliarder innenlandsreiser er forventet å finne sted i løpet av 40-dager av denne reisesesongen, ifølge kinesiske myndigheters estimater. Det er allment kjent at denne massereisevirksomheten over hele Kina vil forsterke det dystre oppsvinget av Covid-19-infeksjoner og dødsfall.
Mange av pressemeldingene om Kinas gjenopptakelse av reisevirksomhet har en jublende tone, som begeistres over å se opphevelsen av landets siste folkehelsebegrensninger. Det hevdes universelt at Zero-Covid var rein dårskap, som bare skadet Kinas økonomiske stilling og landets befolkning.
Billetter til feriedestinasjoner som Singapore, Thailand og Malaysia går raskt unna. Ctrip, en kinesisk reisebookingplattform, rapporterte at antallet visa til Singapore har økt med en faktor på 30 siden 27. desember. Kinesiske ferierendes hotellreservasjoner på feriesteder i Malaysia og Thailand er mer enn fordoblet. Andre store destinasjoner inkluderer Australia og Japan.
Det japanske finansforetaket Nomura rapporterte: «Thailands turistmyndigheter hevet nylig deres helårsmål til 25 millioner innkommende turister [fem millioner fra Kina], drevet av den tidligere enn forventede gjenåpningen etter Beijings nylige lemping av deres grensereglement.»
Tatt i betraktning disse gunstige økonomiske utsiktene for Thailands turistindustri opphevet helsedepartementet mandag, etter protester fra business-ledere, reglementet som forlangte at utenlandske reisende måtte bringe med seg bevis for Covid-19-vaksinasjon. Thailand, Sørøst-Asias nest største økonomi, hadde i fjor bare 11,5 millioner utenlandske besøkende. Før Covid-19-pandemien var tallet 40 millioner, der en fjerdedel kom fra Kina.
Bloomberg News observerte nylig, «Tilstrømmingen av tilreisende til landet vil neppe bli matchet av et oppsving i etterspørselen etter utenlandsreiser. Strømmen av kinesiske turister, tidligere en forbrukerstyrke på $ 280 milliarder for globale ferie-hotspots, fra Paris til Tokyo, vil ta måneder om ikke år å komme tilbake til nivået før pandemien.»
Ikke én eneste rapport nevner kalamiteten som rammet Hong Kong i februar i fjor da omikron desimerte byens eldrebefolkning, og i løpet av noen uker produserte en av av alle lands høyeste dødsrater gjennom hele pandemien. De reiser heller ikke det viktige faktum at vedlikeholdet av Zero-Covid i Shanghai i mars i fjor eliminerte omikron og holdt dødstallene nede på rundt 500. Slike folkehelsesuksesser er meningsløse når det kommer til profittmarginene og de kvartalsvise inntjeningstallene som finansinstitusjoner er enøyd besatt av.
Ifølge offisielle helserepresentanter i Kina passerer nå mange av landets mest folkerike regioner bølgetoppene av Covid-19-infeksjoner, eller de har passert dem. Kan Quancheng, direktør for provinsen Henans folkehelsekommisjon, bemerket at denne provinsen i det sentrale Kina, hjemstavn til 100 millioner innbyggere, har en infeksjonsrate på 89 prosent. Lignende estimater er gitt av helsemyndighetene i Guangdong, Jiangsu og hovedstaden Beijing.
Airfinity, et britisk foretak for analyse av helsedata, har estimert at det kumulative tallet for Covid-19-dødsofre i hele Kina, fra 1. desember til slutten av året, med all sannsynlighet nådde 100 000, med en topp for daglige dødsofre som nådde 9 000. De modellerte også at en bølgetopp for daglige nye infeksjonstilfeller ville nå 3,7 millioner den 13. januar. Gitt etterslepet for dødsfall, vil det oversettes til 25 000 daglige omkomne innen 23. januar, med et kumulativt dødstall på anslagsvis 584 000 ved slutten av inneværende måned. Offisielle kinesiske dødstall angir, helt absurd, Covid-19-dødsfall til færre enn 40 siden den 7. desember.
Med den forestående feriehøytiden og feiringen av månenyttår der kineserne i en massiv grad er på reisefot for å gjenforenes med deres familier, har mange epidemiologer advart for en andre stor bølgetopp av infeksjoner og dødsfall, der pandemien i Kina finner veien inn i de landlige områdene, der helseressursene er langt skrinnere. Testingen har i det alt vesentlige opphørt og de eldre smittede avventer hjemme, med svært få av dem i stand til å skaffe seg oksygenbeholdere for pustestøtte.
Gitt den fullstendige uvissheten i statistiske termer om helsekrisas tilstand, publiserte Washington Post mandag en rapport med bruk av satellittbilder, som viser folkemengder som samles ved krematorier, og disses nylig utvidede parkeringsplasser for å imøtekomme sørgende.
Post skrev, basert på bilder besørget av Maxar Technologies, at de har sett en betydelig økning av «aktivitet ved begravelsesbyråer på tvers av seks forskjellige storbyer, fra Beijing i nord til Nanjing i øst, til Chengdu og Kunming i sørvest».
En resepsjonist ved Jiangnan-begravelsesbyrået i Chongqing, som uttalte seg under betingelser av anonymitet, sa til Post: «Jeg har jobbet her i seks år, og det har aldri vært så travelt. Telefonen har gunnleggende sett ikke sluttet å ringe.» Hun la til at siden juleferien har køen av biler vedvart, fryserne har vært fulle og forbrenningsovnene har vært i drift uten stans. Mange begravelsesbyråer har sluttet å ta imot avdøde, annet enn bare for å utføre de aller korteste tjenestene, og de tilbyr kun oppbevaring eller kremering.
New York Times skrev tirsdag om pandemiens tilstand i Shanghai, i en spesielt kynisk og hyklersk bilderapport, at rundt 70 prosent av byens 26 millioner innbyggere nylig var smittet, helsesystemene forblir oversvømmet av syknede eldre, og begravelseshjemene opererer på full kapasitet.
Times skrev i innledningen av deres rapport: «Infeksjoner til værs på tvers av hele Kina seint i fjor, og regjeringen opphevet brått ved begynnelsen av desember deres strenge, men til slutt meningsløse Covid-restriksjoner. Shanghai gjennomgikk en av Kinas mest utmattende nedstengninger i fjor vår, der innbyggerne var innesperret i deres hjem i mer enn to måneder.»
Kinas Kommunistparti (KKP) må holdes ansvarlig for folkehelsetravestien som rammer deres befolkning. Men en betydelig del av dette strafferettslige ansvaret faller også på den borgerlige pressens skuldre, og da spesielt på Times, som gjentatte ganger forlangte at Kina måtte droppe deres politiske orientering for Zero-Covid, som Times framstilte som grusom og umenneskelig, og heve alle forhindringer for produksjonen av profitt.
I løpet av den to-måneder-lange nedstengingen i Shanghai, som med suksess undertrykte det største utbruddet til da, fortsatte Times å insisterte på at Zero-Covid måtte droppes, vel vitende om katastrofen som ville utspille seg, som de nå presenterer som uunngåelig.
Sannheten er at Zero-Covid var en svært effektiv politikk basert på anvendelsen av alle tilgjengelige folkehelsetiltak, som klarte å holde dødstallene i Kina på et misunnelsesverdig lavt nivå, etter den første bølga av infeksjoner og dødsfall de første månedene av 2020.
Enn videre, hele den kinesiske befolkningen var mobil og fri til å samhandle offentlig for størstedelen av pandemiens foløp, på grunn av undertrykkingen av viral overføring. Da de igjen åpnet dørene ved slutten av mai i 2022, etter å ha nedkjempet omikron, var dette en triumf for folkehelsen.
KKP skrotet deres Zero-Covid-orientering under økonomisk press fra den globale finanskapitalen, som ikke ville tolerere ytterligere restriksjoner pålagt den av folkehelsebaserte ulemper. Deres trusler om å flytte produksjonen ut av Kina var avgjørende faktor for at KKP droppet Zero-Covid.
Gitt framveksten av omikron-undervarianten XBB.1.5, benevnt «Kraken,» sammen med den kinesiske befolkningens masseinfeksjon, vil den virale evolusjonen fortsette ubehindret, med muligheten for at et enda mer bekymringsfullt og forferdelig patogen når som helst kan utvikle seg.
I stedet for å forta en skikkelig redegjørelse for farene som utgjøres av disse evolusjonære sprangene gjort av SARS-CoV-2, feirer selskapsmedia og kapitalistpolitikere over hele verden i stedet denne hensynsløse politikken.