Tyrkias president Recep Tayyip Erdoğan var sist lørdag vert for Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj i Istanbul, og erklærte da at Ukraina «fortjener» NATO-medlemskap. Møtet og uttalelsen kom like i forkant av NATOs krigstoppmøte i Litauens hovedstad, Vilnius, 11. og 12. juli.

På en felles pressekonferanse med Zelenskyj sa Erdoğan: «Ukraina fortjener utvilsomt NATO-medlemskapet». Før det gjorde han klart hans regjerings støtte til Ukraina i krigen mot Russland, og uttalte: «Det ukrainske folket forsvarer i krigen sin territoriale integritet og uavhengighet. … Vi har siden 2014, da Krim ble annektert på en måte i strid med folkeretten, på alle plattformer uttrykt vår støtte til Ukrainas territorielle integritet, suverenitet og uavhengighet.»

Som NATO-medlem bestreber Tyrkia seg for å føre en balanse- og manøvringspolitikk mellom NATO og Russland, på grunn av det tyrkiske borgerskapets sterke økonomiske og militære tilknytninger til begge parter. Etter Russlands invasjon i februar 2022 stengte Ankara Bosporos-stredet for både NATOs og Russlands krigsskip, på grunnlag av Montreux-konvensjonen som tilskriver dem styringsrett over stredet, og oppfordret til en forhandlet overenskomst.

Ankaras støtte til Ukrainas NATO-medlemskap viser at denne politikken har blitt stadig mer uholdbar i konteksten av en kraftig eskalering av den USA-ledede NATO-krigen mot Russland. Erdoğan hadde allerede banet vei for en vesentlig eskalering mot Russland i mars, da han ble den siste statslederen som støttet Finlands NATO-medlemskap. Avstemmingen i det tyrkiske parlamentet var enstemmig, og bekreftet nok en gang at det tyrkiske borgerskapet står til imperialismens tjeneste.

Erdoğan erklærte hans støtte for et kriminelt trekk som ville bringe NATO inn i en direkte krig med Russland, mens han i samme tale oppfordret til en «slutt på krigen». Han sa: «Det er ingen taper i en rettferdig fred. Det er vårt oppriktige ønske at partene, til tross for deres meningsforskjeller, vender tilbake til en søken etter fred, så snart som mulig.»

Zelenskyj ønsket Erdoğans støtte til Ukrainas NATO-medlemskap kjærkomment, og sa: «Jeg er takknemlig for Tyrkias støtte til vår fredsplan. Vi arbeider med implementeringen av denne fredsplanen.»

Zelenskyjs såkalte «fredsplan» er en uhemmet eskalering av NATOs krig mot Russland i Ukraina. Biden-administrasjonens kunngjøring sist fredag om sin beslutning om å sende Ukraina klasebomber indikerer at enda flere hensynsløse trekk forberedes, fra direkte NATO-innvolvering i krigen til utplassering og bruk av atomvåpen.

Erdoğans åpne støtte til Ukrainas NATO-medlemskap kom kort før Vilnius-toppmøtet, der en mer formell allianse med Kiev vil bli diskutert. Ukrainas tilslutning til militæralliansen, som vil trekke NATO-maktene inn i en fullskala krig med Russland på grunn av alliansens artikkel 5, har i den seineste perioden vært åpent diskutert.

NATO-generalsekretær Jens Stoltenberg erklærte i april: «Ukrainas rettmessige plass er i NATO», der han la til: «Alle NATO-allierte har blitt enige om at Ukraina skal bli medlem.» Frankrikes president Emmanuel Macron sa i mai at han støtter en «vei» for Ukrainas inntreden i NATO.

Etter at Canadas statsminister Justin Trudeau i juni besøkte og kunngjorde hans lands støtte til Ukrainas NATO-medlemskap, hevdet Ihor Zhovkva, nestleder for Ukrainas presidentkontor, at Canada var ett av 20 NATO-medlemsland som skriftlig har sagt seg enige i at de støtter at Ukraina blir et NATO-medlem.

Erdoğan kunngjorde også at Russlands president Vladimir Putin i august skal besøke Tyrkia. Han sa de to landene bestreber seg for å forlenge avtalen om en kornkorridor i Svartehavet, som utløper den 17. juli, og at samtaler mellom Ukraina og Russland om fangeutvekslinger fortsetter.

Seinere på lørdag kunngjorde imidlertid Zelenskij uventet at kommandører for fascistbrigaden Azov som ble holdt i Tyrkia, hadde returnert til Ukraina sammen med ham.

Zelenskij skrev i en tweet som avslutter med fascistslagordet «Slava Ukraini»: «Vi vender hjem fra Tyrkia og bringer våre helter med oss hjem: De ukrainske soldatene Denys Prokopenko, Svyatoslav Palamar, Serhiy Volynskyj, Oleh Khomenko og Denys Shleha. De vil endelig kunne være sammen med deres slektninger.»

De høyreekstreme kommandantene som i fjor ble tatt til fange av russiske styrker under slaget om Mariupol, skulle forbli i Tyrkia inntil slutten av krigen, ifølge avtalen som i september ble oppnådd mellom Kiev, Moskva og Ankara.

Kreml, som fulgte Erdoğan-Zelenskyj-toppmøtet tett, reagerte med en skarp fordømmelse. Kreml-talsmannen Dmitrij Peskov sa: «Betingelsene for deres retur ble brutt av både den tyrkiske og Kiev-siden», og han la til: «Ingen informerte oss om dette. I henhold til avtalens vilkår skulle disse personene oppholde seg på Tyrkias territorium inntil slutten av konflikten.»

Han sa Tyrkia var under press for å vise solidaritet med NATO i forkant av Vilnius-toppmøtet, og antydet at Erdoğan hadde bøyd seg for dette presset.

Azov-kommandantene, som Zelenskyj og vestlige medier ofte kaller «helter», står åpent i de ukrainske fascistenes tradisjon, som var ledet av Stepan Bandera. Denne nedrige tradisjonen inkluderer kollaboreringen med nazistene under den andre verdenskrig mot Sovjetunionen, og deres medvirkning til Holocaust, så vel som andre massakrer.

Prokopenko, en av de løslatte Azov-kommandantene, refererte tidligere til hans bestefar som sloss mot Sovjetunionen på finsk side under «Vinterkrigen», og sa: «Det føles som om jeg fortsetter den samme krigen, bare på en annen del av fronten, en krig mot Kremls okkupasjonsregime. Min bestefar hadde et så forferdelig hat mot kommunismen, mot bolsjevismen, mot Sovok.»

Zelenskyjs besøk i Istanbul og Erdogans støtteerklæring til Ukrainas inntreden i NATO etterfulgte den siste runden av samtaler mellom Ankara og Stockholm om Sveriges NATO-medlemskap.

Washington økte i dagene før møtet trykket på Ankara for å oppheve sitt vetorett og gå inn for at Sverige blir NATO-medlem på toppmøtet i Vilnius. President Joseph Biden sa etter et møte med Sveriges statsminister Ulf Kristersson i Det hvite hus onsdag i forrige uke, at han «fullt ut støtter» Sveriges bud om NATO-medlemskap.

Sist torsdags møte i NATO-hovedkvarteret i Brussel førte imidlertid ikke til det resultatet. Ankara argumenterer for at Sverige støtter det kurdisk-nasjonalistiske Kurdistans Arbeiderparti (PKK) og partiets syriske tilknytning, Folkets forsvarsenheter (YPG), som Tyrkia anser som terroristorganisasjoner, så vel som enkeltpersoner tilknyttet Fethullah Gülen. Gülen er en mangeårig CIA-asset og en USA-basert predikant som Ankara beskylder for det NATO-støttede kuppforsøket mot Erdoğan-regjeringen i 2016.

Erdoğan sa sist fredag, med henvisning til Sverige: «Hvordan kan Tyrkia stole på et land der terrorister løper løpsk på gatene? Hvordan kan en stat bidra til NATO, som ikke tar avstand fra terroristorganisasjoner?»

NATO-generalsekretær Stoltenberg sa etter møtet i Brussel: «Det vi arbeider for å oppnå er en positiv beslutning på toppmøtet, der Tyrkia gjør det klart at landet er beredt til å ratifisere.» Deretter kunngjorde han at Erdoğan og Kristersson skulle møtes igjen i Vilnius.