Ytterligere 210 palestinere ble drept og 360 skadet av israelske styrker i Gaza i løpet av de siste 24 timene til torsdag kl. 15:00, ifølge Gazas helsedepartement. Mer enn 21 300 mennesker er nå rapportert drept i angrepet på Gaza, og over 55 600 skadet, med ytterligere rundt 7 000 savnet, sannsynligvis begravd under ruinene.

FN rapporterer at 85 prosent av befolkningen i enklaven har blitt fordrevet, og 40 prosent står overfor hungersnød. FNs tilfluktssteder er på over fire ganger deres kapasiteter.

Mens genocidet i Gaza fortsetter er Israel og landets allierte ute etter å utvide omfanget av krigen. Forsvarsminister Yoav Gallant erklærte tidligere denne uka: «Vi er i en flerfrontskrig. Vi blir angrepet fra syv fronter – Gaza, Libanon, Syria, Judea og Samaria [Vestbredden], Irak, Jemen og Iran.»

Han la torsdag til at «dette er slutten på æraen av begrensede konflikter,» og fortsatte: «Vi opererte i årevis under antagelsen om at begrensede konflikter kunne håndteres, men det er et fenomen som forsvinner. I dag er det et merkbart fenomen med konvergensen av arenaene.»

Når statsminister Benjamin Netanyahu kommer med kommentarer i tråd med de fra mandag: «Vi stopper ikke. Krigen vil fortsette til slutten, helt til vi fullfører den, ikke mindre», er det det breiere Midtøsten han sikter til, mer enn den allerede ødelagte Gaza-stripa.

Vestbredden er ett fokuspunkt i en allerede utvidet konflikt, med Israel som skjerper sitt militærdiktatur over de okkuperte palestinske områdene. Onsdag kveld utførte Israel krigens hittil mest intense raid i regionen, der de sendte et stort antall tropper og kjøretøy inn i ti byer, drepte minst én person og skadet 15 andre, mens minst to dusin ble arrestert, og det ble beslaglagt $ 2,5 millioner fra pengevekslingssteder.

På Vestbredden har mer enn 500 palestinere blitt drept av Israels hær (IDF) eller bosettere siden 7. oktober, og mer enn 4 700 arrestert – blant dem journalister og politikere.

Midtøsten-journalisten Mouin Rabbani sa til Al Jazeera: «De er bevisst ute etter å provosere palestinerne, for å forsøke å skape så mye konflikt som mulig,» og la til at dette var del av en plan «for permanent å konsolidere» israelsk kontroll over Vestbredden.

FN ga torsdag ut en 22-siders flashrapport om «Menneskerettighetssituasjonen på den okkuperte Vestbredden inkludert Øst-Jerusalem» fram til 20. november.

Dokumentet lister opp: «Økt bruk av unødvendig eller uforholdsmessig makt fra De israelske sikkerhetsstyrkenes (ISF) side, som resulterer i ulovlige drap»; «Vilkårlige massearrestasjoner, interneringer og rapportert tortur og annen mishandling begått av ISF, som vekker bekymring om kollektiv avstraffelse»; «Eksponentiell økning i antall angrep fra bevæpnede bosettere, som har ført til fordrivelse av palestinske gjetersamfunn»; og «Pågående diskriminerende begrensninger for bevegelser, som påvirker dagliglivet og kveler den lokale økonomien».

Ei linje fra sammendraget lyder: «Palestinere lever i konstant terror for diskriminerende bruk av statsmakt og vold mot dem fra bosettere, og selv om situasjonen allerede er alvorlig, tyder alt på at den kan forverres ytterligere.»

I samsvar med trusselen om en breiere krig er en fullskala konflikt i nord med Hizbollah i Libanon på en hårfin utløser. Israels styrker er i en «svært høy beredskapstilstand» og eskalerer angrep på Libanons sørlige territorium, i en utveksling av beskytning med Hizbollah-styrker.

På libanesisk side av grensa har mer enn 150 mennesker blitt drept siden 7. oktober, deriblant over et dusin sivile, tre av dem journalister. Tre til, den ene et Hizbollah-medlem, ble tirsdag drept under et israelsk luftangrep på Bint Jbeil. Ni soldater og fire sivile i Israel er drept av returbeskytning.

Al Jazeera-journalisten Ali Hashem, som rapporterer fra Bint Jbeil, forklarte: «Israelske krigsfly målretter for tiden byer som til og med er veldig langt fra grensa. Faktum er at dette området nå blir en fullstendig krigssone, det er i ferd med å bli veldig farlig, veldig risikabelt, å dra rundt, med det faktum at man alltid forventer en israelsk drone.»

Israels utenriksminister Eli Cohen brukte et besøk til den libanesiske grensa for å true Hizbollah-lederen Sayyed Hassan Nasrallah, som Cohen sa «må forstå at han er den neste. Om han ikke ønsker å være neste i rekka bør han umiddelbart implementere FNs sikkerhetsråds resolusjon (1701) og holde Hizbollah vekk fra nord for Litani.»

«Vi vil arbeide for å uttømme det politiske alternativet, og om ikke det fungerer, er alle alternativer på bordet for å sikre staten Israels sikkerhet.»

Netanyahus talsperson Eylon Levy la samme dag til: «Vi er nå ved et veiskille. Enten trekker Hizbollah seg vekk fra den israelske grensa, i tråd med FNs resolusjon 1701, eller så skyver vi dem selv vekk.»

Krigskabinettets triumviratmedlem Benny Gantz var mest eksplisitt, der han onsdag sa: «Situasjonen ved den nordlige grensa nødvendiggjør endring. Tiden for en diplomatisk løsning er i ferd med å renne ut. Om ikke verden og Libanons regjering handler for å stoppe beskytningen av nordlige lokalsamfunn, og for å skyve Hizbollah vekk fra grensa, vil IDF gjøre det.»

Det endelige målet er Iran, i tjeneste for Israels amerikanske beskytters breiere imperialistiske krigsmål. Med henvisning til de syv teatrene der IDF fører sin krig, erklærte Gallant: «Iran er drivkraften i konvergensen av arenaene. Landet overfører ressurser, ideologi, kunnskap og opplæring til sine stedfortredere.»

Israel eskalerte mandag denne konfrontasjonen drastisk ved å myrde Irans brigadegeneral Seyed Razi Mousavi i Syria, en seniorkommanderende for Irans Islamske revolusjonsgarde. Omar Rahman, et medlem av Midtøstens råd for globale anliggender, sa til Voice of America: «Israels beslutning om å myrde et høytstående medlem av det iranske militæret i Damaskus er en stor provokasjon.»

«Iran har så langt holdt seg utenfor direkte involvering, men dersom landets kommandanter blir målrettet vil det ha problemer med å fortsette langs en kurs for tilbakeholdenhet.»

Høytstående iranske embetsrepresentanter, deriblant president Ebrahim Raisi, har lovet å gjengjelde. Det er bare ei uke til fireårsdagen for USAs attentat på general Qassem Suleimani, ansett som nummer to bare etter Den øverste lederen Ayatollah Khamenei, som Iran gjentatte ganger har truet å hevne.

Enhver gjengjeldelse vil tjene som et påskudd for Israel, der regjeringen søker en krig den ikke seriøst kunne tenke på uten på forhånd å ha blitt forsikret om amerikansk støtte.

Washington har utplassert to hangarskip med tilhørende angrepsgrupper til det østlige Middelhavet, i tillegg til de tusenvis av soldater landet allerede har stasjonert over hele Midtøsten. Amerikanske styrker har siden 7. oktober utført flere angrep i Syria og Irak mot Iran-innordnede militser, nyligst mot Kataib Hizbollah, etter et droneangrep på USAs Erbil Air Base. USAs sentralkommando kommenterte at angrepet «ødela de målrettede fasilitetene og drepte sannsynligvis ei rekke Kataib Hizbollah-militante».

Regjeringen i Bagdad fordømte den «fiendtlige handlingen» og bruddet på landets suverenitet.

Amerikanske og allierte styrker er også sterkt involvert i Rødehavet, der Iran-innordnede Houthi-opprørere har lansert angrep på skipsfart som gjengjeldelse for genocidet i Gaza. Washington prøver å danne en koalisjonsflåte for å overvåke farvannet og vurderer angrep på Houthi-baser i Jemen, med Iran plassert rett i trådkorset.

«Vi vet at Iran var dypt involvert i planleggingen av operasjonene mot kommersielle fartøy i Rødehavet,» sa Adrienne Watson, talskvinne for USAs nasjonale sikkerhetsråd, forrige fredag.