Mens USA eskalerer krigen i Midtøsten ved å målrette Iran og iransk-støttet milits, forbereder Israel å utvide sin genocidale krig i Gaza ved å angripe Hizbollahs militære styrker i det sørlige Libanon og Syria. En slik konflikt vil sannsynligvis utvide barbariet som påføres Gaza, og dramatisk oppildne situasjonen over hele regionen og internasjonalt.

Kamper langs Israels nordlige grense har pågått i flere måneder siden utbruddet av krig i Gaza den 7. oktober, som har inkludert angrep fra Israel og Hizbollah praktisk talt på daglig basis. Israelske angrep har drept minst 177 Hizbollah-krigere og 40 andre, deriblant 19 sivile, hvorav tre var journalister. Ni israelske soldater og reservister er drept, i tillegg til seks sivile. Anslagsvis 76 000 sivile i Libanon har blitt fordrevet av konflikten, så vel som 80 000 israelere.

Israels forsvarsminister Yoav Gallant kom i forrige uke med ei rekke uttalelser som indikerte at fullskala krig er nært forestående. Midt i forhandlinger om en midlertidig våpenhvile i Gaza, advarte han sist fredag: «Dersom Hizbollah tror at når det er en pause i kampene i sør, vil vi holde igjen ildgiving mot dem, da tar de skammelig feil».

Der han snakket med israelske tropper understreket Gallant: «Jeg sier her eksplisitt: Inntil vi når en situasjon der det er mulig å gjenopprette sikkerheten for beboerne i nord, vil vi ikke stoppe. Enten vi når dette gjennom en [diplomatisk] ordning eller militære midler, vi skal [gjenopprette] roen.»

Tidligere i forrige uke sa forsvarsministeren til troppene på Israels sørlige grense til Gaza at «styrker nær dere... forlater feltet og forflytter seg mot nord, og forbereder for det som kommer deretter». Gallant erklærte at «de veldig snart vil gå til aksjon».

Da det israelske militæret lanserte sitt angrep mot Gaza styrket militæret samtidig tilstedeværelsen i det nordlige Israel. Titusenvis regulære tropper og rundt 60 000 reservister er allerede utplassert der.

Dagen etter erklærte Gallant igjen at «stadiet vil komme når vår tålmodighet vil ta slutt». Han advarte at «en kraftfull handling for å håndheve fred på den nordlige grensa» ville påvirke den nordlige israelske byen Haifa. Som en indikasjon for hvor nært USA er involvert i forberedelsene for krig diskuterte Gallant spenningene på den nordlige israelske grensa med USAs forsvarsminister Lloyd Austin sist torsdag kveld.

Israelske embetsrepresentanter holdt i løpet av siste helg samtaler med USAs spesialutsending Amos Hochstein som angivelig har blitt sendt til Midtøsten for å forhandle fram en avtale for å forhindre utbrudd av krig i det sørlige Libanon. Hochstein er knapt en nøytral mekler: Han ble født i Israel og tjenestegjorde i landets væpnede styrker. Han var sterkt involvert i å forhandle fram en avtale i 2022 som avgrenset ei maritim grense mellom Israel og Libanon, men den udefinerte landgrensa mellom de to landene er langt mer omstridt.

Sionistregimet insisterer på at Hizbollah skal fjerne sine styrker til forbi Litani-elva, rundt 30 kilometer nord for den nåværende de facto avgrensningslinja som ble etablert etter at israelske tropper forlot Libanon i 2000. Israel peker på FNs sikkerhetsråds resolusjon 1701 som etterfulgte Israels nyligste invasjon av Libanon i 2006, som krever en slik tilbaketrekning. Den har imidlertid ikke blitt implementert. Resolusjonens klausuler oppfordret til en slutt på Israels fortsatte okkupasjon av libanesiske landområder og landets gjentatte brudd på libanesisk suverenitet.

Hizbollah avfeide forslag om deres tilbaketrekning mot nord som urealistiske, gitt at mange av organisasjonens krigere er fra områder i det sørlige Libanon nært mot Israel. Hizbollahs visegeneralsekretær Naim Qassem erklærte i forrige uke: «Partiet er for øyeblikket ikke interessert i noen diskusjon om israelske krav angående den sørlige fronten ... Vår posisjon er klar: En slutt på krigen mot Gaza vil automatisk stenge ned den libanesiske fronten.»

Ifølge israelske medier framla Hochstein, som på lørdag møtte Gallant, en tre-trinnsplan. Den ville starte med en tilbaketrekning av Hizbollah-styrker 10 kilometer fra den eksisterende grensa, etterfulgt av en økt utplassering av styrker fra den libanesiske hæren og FN-styrker til området, og tilbakeføringen av evakuerte libanesiske og israelske beboere. Ytterligere samtaler om å fastlegge ei landgrense ville da finne sted.

Gallants svar var knapt en fyldig omfavnelse av planen. En bekjentgjøring fra hans kontor sa han var takknemlig for Hochsteins bestrebelser, og la til at Israel var «beredt til å løse denne krisa via diplomatiske forståelser». Samtidig advarte han imidlertid, at «vi er også forberedt for ethvert annet scenario», akkurat det han har forberedt det israelske militæret for.

Biden-administrasjonens diplomatiske «freds»-trekk i Midtøsten er forøvrig lite annet enn vindusutstillinger. USA utvider dramatisk sin breiere krig i hele regionen, i samarbeid med Israel. Der tre amerikanske soldaters død under et missilangrep mot en amerikansk base i Jordan brukes som påskudd, målretter Washington Iran og iransk-støttet milits. USA har eskalert angrep på houthi-styrkene i Jemen, gjennomført angrep i Syria og Irak og har ikke utelukket å ramme mål inne i Iran.

Israelske planer for en fullskala offensiv mot Hizbollah samsvarer med Biden-administrasjonens strategiske mål i Midtøsten om å undergrave og underordne seg Iran. Hizbollah, en borgerlig-geistlig sjiamuslimsk bevegelse, er en alliert av Iran og spilte en nøkkelrolle i å støtte det syriske regimet til Bashar al-Assad mot islamistiske militser bakket av CIA, Israel, Tyrkia og Gulfstatene. Hizbollahs godt bevæpnede milits har lenge vært ansett som en hindring for amerikanske og israelske ambisjoner i regionen.

Mens den offentlige oppmerksomheten har vært fokusert på Israels genocidale krig i Gaza har konflikten på landets nordlige grense allerede antatt betydelige proporsjoner, med israelske angrep ikke bare inne i det sørlige Libanon, men også mot Hizbollah-militser inne i Syria.

Israels militærtalsmann kontreadmiral Daniel Hagari skisserte lørdag omfanget av Israels operasjoner, og viste videoopptak av angrepene. «I stedet for én brigade i fredstid, har vi utplassert tre brigader, titusenvis av soldater. Så langt har vi rammet over 150 terroristceller, og eliminert mer enn 200 terrorister og kommandanter. Vi har målrettet over 3 400 Hizbollah-lokaliseringer over hele det sørlige Libanon, et komplekst terreng av landsbyer og bosettinger,» skrøyt han.

«Vi målretter også Hizbollah-infrastruktur i Syria, etter å ha rammet over 50 slike mål spredt over hele Syria,» sa Hagari. Som et skremmende tegn på den utvidende israelsk-amerikanske konflikten i hele regionen, advarte han: «Vi vil være hvor enn Hizbollah blir funnet. Det som gjelder for Libanon, gjelder også for Syria og enda lenger unna.»

Forøvrig vil enhver USA-støttet israelsk offensiv inne i Libanon, og potensielt Syria, ikke bare være en gjentakelse av Israels tidligere illegale og brutale invasjoner. Snarere på samme måte som Israel fører en barbarisk utryddelseskrig i Gaza, vil landet ikke bare forsøke å ødelegge Hizbollahs militære arm, men også dens sosiale base blant den fattige sjiabefolkningen i Libanon, og legge hele områder av landet øde.

Den raskt ekspanderende USA-ledede krigen i Midtøsten er fullt og helt del av den nye globale konflikten som omfatter Washingtons krig mot Russland i Ukraina og framskredne militære forberedelser målrettet mot Kina. Bare ved å bygge en enhetlig bevegelse mot krig av den internasjonale arbeiderklassen, basert på et sosialistisk perspektiv, kan stupet ut i en katastrofal verdenskrig mellom atomvåpenmakter forhindres.