Mot bakteppet av den dype politiske krisa i USA og muligheten for at Donald Trump skal vinne presidentvalget akselererer Tysklands styringklasse sin gjenoppliving av militarisme.

Generalinspektøren for Bundeswehr (Tyklands væpnede styrker), Carsten Breuer, gjentok i et omfattende intervju med avisa Tagesspiegel på mandag oppfordringen fra forsvarsminister Boris Pistorius (sosialdemokrat, SPD) om at Tyskland må bli mer uavhengig av Washington hva angår utenrikspolitikk, og må gjøre «samfunnet som helhet» igjen «egnet for krig».

Foranledningen for intervjuet var 80-årsmarkeringen for det mislykkede attentatforsøket på Hitler av Wehrmacht-offiseren Claus Schenk Graf von Stauffenberg den 20. juli 1944.

«Under hans presidentskap holdt Trump brutalt opp et speil for oss europeere og gjorde det klart at vi må styrke den europeiske søyla i alliansen og må innta en rolle som er mer uavhengig av USA – noe også andre amerikanske presidenter før ham har oppfordret til,» forklarte Bundeswehrs høyeste soldat. Og «seinest med den russiske angrepskrigen .... da skjønte alle det».

Breuers egne uttalelser gjør det faktisk klart at NATO-maktene er de viktigste angriperne i Ukraina-krigen. Med deres flere-tiår-lange omringing av Russland har de rett og slett provosert fram Kremls reaksjonære invasjon. Nå eskalerer de konflikten videre og videre, for å bringe Russland i kne militært og kunne realisere lenge hegnede planer for gjenopprusting og krig.

I intervjuet etterlyste Breuer blant annet:

• Ytterligere finansmidler til årets krigsbudsjett for å etablere «full operativ beredskap» for Bundeswehr, og for å gjøre de nødvendige «nye anskaffelsene». «Målet er effektive strukturer som gjør oss skikket til krig.»

• Den raske gjeninnføringen av obligatorisk militærtjeneste: «Vi trenger akutt militærtjeneste fordi den trener framtidige reservister som vi må kunne tilkalle i tilfelle forsvar.» Enhver som gjennomfører «grunnleggende militærtjeneste i seks måneder» kan «bli del av Tysklands operasjonelle plan i tilfelle forsvar».

Det handler med andre ord om å rekruttere kanonfôr til en direkte krig mot Russland. Dette er hva den hemmelige, 1 000-siders «Operationsplan Deutschland» handler om – et detaljert konsept for den totale krigsmobiliseringen av alle samfunnsområder. Han ønsket å «appellere til de unge i vårt land om å stille seg ett spørsmål: Er jeg beredt til å forsvare Tyskland?»

Breuer understreket i intervjuet nødvendigheten for å øke militærhjelpen til Ukraina. Kiev forble «avhengig av vestlig solidaritet og støtte for å kunne forsvare seg». Alt blir gjort «for å sikre at Ukraina fortsetter å motta den støtten landet presserende trenger».

Breuer berømmet også den permanente utplasseringen av en tysk kampbrigade til Litauen og forsvarte den planlagte stasjoneringen av langtrekkende amerikanske presisjonsvåpen i Tyskland. Dette er «ikke en aggressiv handling fra vår side, men en reaksjon» på den russiske våpenoppbyggingen. Dette er den kjente propagandaen. «I virkeligheten, stasjoneringen tjener direkte militærangrep mot Moskva,» som WSWS understreker i sin uttalelse «Ingen stasjonering av amerikanske missiler i Tyskland! Stopp faren for nukleær eskalering!»

Det mislykkede attentatforsøket på Hitler den 20. juli 1944, der 80-årsmarkeringen fungerte som en foranledning for intervjuet, legemliggjorde «vår moralske forpliktelse fra tysk historie om at disse forbrytelsene aldri må gjentas», hevdet Breuer kynisk. Bare for deretter å forfekte et program for gjenopprusting og krig som står i direkte kontinuitet med nazistene og Det tredje rike.

Breuer, Pistorius og kansler Olaf Scholz (SPD) hadde allerede sist lørdag anvendt det seremonielle troskapsløftet på 80-årsdagen for attentatforsøket i forsvarsdepartementets Bendlerblock i Berlin, som også huser Minnesenteret for tysk motstand, Gedenkenstätte Deutscher Widerstand, til å innsverge rekrutter til den nye krigsoffensiven mot Russland.

Det «nye tidsskiftet» i utenrikspolitikken erklært av Scholz etter det russiske «angrepet på hele Ukraina» betydde «at vi må gjøre mer ut av en bestrebelse for å sikre vår fred og forsvare vår frihet», sa kansleren. Det er derfor «vi står urokkelig ved det invaderte Ukrainas side. Derfor påtar vi oss et større ansvar innen NATO, spesielt på vår allianses østlige grense. Og det er derfor vi styrker vårt Bundeswehr.»

«Motstandskjemperne fra 20. juli» hadde «ikke vært heldige nok» til å «leve for å se dette andre, bedre Tyskland», fortsatte Scholz. «Og likevel nedla de et av fundamentene for vårt demokratiske land, for vårt land som er forpliktet til menneskeverd, individets frihet, et forent Europa og strebenen etter fred i verden.»

Dette er ei løgn i to henseender. De militære mennene rundt Stauffenberg var ikke mer forpliktet til «demokrati», «frihet» og «fred» enn styringsklassen er i dag. Hva utenrikspolitikk angår slår Berlin nok en gang på krigstromma mot Russland, støtter Israels genocid mot palestinerne og arbeider for å organisere hele Europa under dens ledelse, for å forfølge tysk imperialismes interesser globalt. Innenlands går dette programmet hånd i hånd med massive sosiale angrep og etableringen av en politistat.

Det er bare logisk at styringsklassen skulle basere seg på attentatsmennene fra 20. juli. Selv om de ble støttet av ledende representanter for det forbudte partiet SPD og fagforeningene, var Stauffenberg og hans våpendragere reaksjonære håndlangere for tysk militarisme som, ved å drepe Hitler, framfor alt ønsket å avverge Tysklands fullstendige militærnederlag i den andre verdenskrig.

Stikk i strid med den heroiske propagandaen spredt av den tyske regjeringen alle etablissementspartiene og media, 20. juli-konspiratorene var ikke forkjempere for frihet og demokrati. Flertallet av dem var høyreorienterte antidemokrater, antisemitter og nasjonalister som lenge hadde støttet Hitler-regimet og selv var dypt involvert i naziforbrytelser.

Noen av de viktigste figurene i komplottet, allerede karakterisert av WSWS i nettstedets artikkel om 75-årsmarkeringen av attentatet, inkluderer:

General Eduard Wagner, som besørget flyet som brakte Stauffenberg til der Führers hovedkvarter Ulvehula og tilbake til Berlin etter attentatet, spilte en sentral rolle i planleggingen og gjennomføringen av utslettelseskrigen mot Sovjetunionen.

«Krigsfanger i fangeleirene som ikke arbeider, de må sulte i hjel», uttalte han i november 1941. Med hensyn til blokaden av Leningrad skrev han til hans kone 9. september 1941: «Først av alt, Petersburg må bli overlatt til å steke i sitt eget fett, hva skal vi med en by på 3 1/2 millioner som bare legger mat på vår lommebok. Det er ingen sentimentalitet om det.»

Wolf-Heinrich von Helldorf, som Stauffenberg personlig hadde møtt flere ganger i 1944 og som Himmler nevnte først blant konspiratorene i hans tale til Gauleiterne den 3. august 1944, hadde vært medlem av NSDAP (nazipartiet), Sturm Abteilung (SA, stormtropper) og SS lenge før maktoverføringen til Hitler. Sammen med daværende Gauleiter i Berlin, Joseph Goebbels, organiserte han den første antisemittiske pogromen i Berlin den 12. september 1931, dagen for det jødiske nyåret, med de såkalte «Kurfüstendamm-opptøyene».

Han spilte seinere en sentral rolle i deporteringen av jøder fra hovedstaden. «Helldorff leverer meg ei liste av tiltakene som ble tatt mot jødene i Berlin. De er nå virkelig rigorøse og omfattende. Dette er hvordan vi skal drive jødene ut av Berlin i den overskuelige framtid,» noterte Goebbels i hans dagbok 2. juli 1938.

SS Gruppenführer Arthur Nebe, hvis enheter angivelig skulle arrestere ledende representanter for naziregimet etter attentatforsøket, ledet den beryktede Einsatzgruppe B (mobil drapsenhet) i de første månedene av krigen mot Sovjetunionen. Under hans kommando myrdet dødsskvadronen mer enn 45 000 sivile, hvorav flertallet var jøder. Han testet massedrap med giftgass, skaffet til veie giftgassen til drap av funksjonshemmede, f.eks. i Aksjon T4, og ledet etterforskingen av den kommunistiske motstandskjemperen Georg Elser, som bare så vidt hadde mislyktes i hans forsøk på Hitler og nesten hele nazilederskapet den 8. november 1939, i ølhallen Bürgerbräukeller i München.

Stauffenberg selv ønsket i desember 1941 velkommen foreningen i Hitlers hender av kommandoen av hærens øverstkommanderende og Wehrmachts øverstkommanderende. Han hadde ansett begynnelsen av den andre verdenskrig som en «forløsning» og skrev i et brev til hans kone i løpet av invasjonen av Polen: «Befolkningen er en utrolig pøbel, veldig mange jøder og mange blandede mennesker. Et folk som bare føler seg vel under pisken. De tusenvis av fanger vil gjøre vårt landbruk mye godt. I Tyskland er de absolutt nyttige, hardtarbeidende, villige og sparsommelige.»

Før attentatforsøket bekjente Stauffenberg hans engasjement «i ånd og gjerning til det tyske folkets store tradisjoner» og «til den germanske essensen». Han erklærte at han foraktet «likhetens løgn» og at «den nye orden» han strebet etter måtte bli basert på «erkjennelsen av den naturlige rangordning».

Der den tyske regjeringen hedrer disse høyreorienterte ekstremistene og nasjonalistiske figurene tydeliggjør den selv de mørke tradisjonene den vender tilbake til hva angår utenriks- og innenrikspolitikk. Bemerkelsesverdig er at representanter for det høyreekstreme partiet Alternative für Deutschland (AfD) også deltok, som systematisk bygges opp og kurtiseres av styringsklassen for å presse gjennom krigspolitikken mot voksende opposisjon fra befolkningen. På X (tidligere Twitter) skrøyt blant andre Jan Nolte, AfD-medlem av Forbundsdagen (det føderale parlamentet Bundestag), og tidligere Bundeswehr-soldat, av hans deltakelse og publiserte et bilde av militærparaden i Bendlerblock.