Den internasjonale arbeideralliansen av grunnplankomitéer – International Workers Alliance of Rank-and-File Committees (IWA-RFC) – holder et nettmøte kommende søndag 25. august kl. 15:00 US Eastern Time (norsk tid 21:00), «For global handling for å forsvare jobber på Warren Truck og rundt om i verden!» For å registrere deg, klikk her.

United Auto Workers utstedte mandag ettermiddag en streiketrussel og kunngjorde at de ville melde inn klager som respons på at Stellantis dropper planene om å gjenåpne selskapets monteringsanlegg i Belvidere, Illinois.

Fagforeningsbyråkratene, etter å ha opprettholdt en skyldig taushet i flere måneder etter tusenvis av oppsigelser etter en angivelig «historisk» kontrakt, manøvrerer for å komme ut foran grunnplanets raseri før det unnslipper deres kontroll. Om det skal bli en streik for å forsvare arbeidsplasser – og det må det bli – må den pålegges av et opprør mot apparatet.

Det faktum at byråkratene til og med har reist muligheten for en streik inn i mellom kontrakter, når de normalt insisterer at arbeidere overholder «ingen-streik»-klausuler de selv har forhandlet seg til, viser deres ekstreme frykt for at arbeidere skal ta saken over i egne hender, med eller uten offisiell godkjenning.

Streiketrusselen ved Stellantis kommer mindre enn to uker etter at selskapet bekjentgjorde 2 450 oppsigelser ved Warren Truck Assembly Plant, også nord for Detroit, som reduserer anlegget til ett skift og truer dets nedleggelse. Kuttene er de siste i et globalt arbeidsplassblodbad, som også truer 25 000 italienske Stellantis-arbeidere og deleleverandører med deres jobber.

General Motors kunngjorde på mandag også 1 000 nye oppsigelser av selskapets stab av funksjonærer, deriblant 600 fra GM Technical Center nord for Detroit. Og 1 000 UAW-organiserte akademiske arbeidere på Cornell University har startet en streik på grunn av de skyhøye levekostnadene. Dette viser potensialet for en brei bevegelse til forsvar av arbeidsplasser og levestandarder, som forener arbeidere over hele USA og verden.

Oppsigelsene har provosert fram en rasende respons blant bilarbeidere, som plasserte skylden direkte på det pro-korporative UAW-byråkratiet. Warren Truck-arbeidere fordømte byråkratene på et lokalt møte sist torsdag, spesielt fagforeningspresident Shawn Fain, som bare kalte ut en begrenset streik i fjor ved noen få fabrikker før de presset gjennom en kontrakt han og president Biden falskt hevdet var en «historisk» seier. Lokale tjenestemenn på møtet unngikk spørsmål fra arbeiderne og delte ganske enkelt ut materiale om hvordan de skulle søke om ledighetsstøtte.

Arbeidere uttrykte støtte for en uttalelse fra Den internasjonale arbeideralliansen av grunnplankomitéer (IWA-RFC) som oppfordrer til global handling for å stoppe de verdensomspennende oppsigelsene. Mange snakket også om deres støtte for Joe Kishore, amerikansk presidentkandidat for Socialist Equality Party.

«Jeg synes det er bull crap,» sa en Warren Truck-arbeider på mandag. «Vi får se hva som skjer. Jeg har ikke mye tro på fagforeningen, fordi det er for mange grådige personer som drar nytte av medlemskapet, inkludert fagforeningen. De selger kanskje bare woof-billetter. Jeg kjøper ingen.»

Timingen av UAWs streiketrussel var åpenbart ment å sammenfalle med Fains opptreden mandag på Det demokratiske partiets nasjonale årsmøte, hvor han fordømte Trump og J.D. Vance som «nikkedukker for milliardærklassen», mens han absurd hevdet at Biden-Harris-administrasjonen var venner av streikende arbeidere. I virkeligheten er begge partier kontrollert av de rike.

Fain fordømte også Trump for hans rolle i stengingen av fabrikkanlegget GM Lordstown i 2019 (UAW signerte faktisk på stengingen), mens han ikke sa noe om potensialet for Warren Truck’s stenging.

Fain brukte mye av hans tale på å bryske seg om å være beredt til å streike. Men bare timer før hans tale kalte fagforeningen plutselig av en streik fra Dakkota-bildelsarbeidere i Chicago seint mandag. Fagforeningen fastsatte en avstemming til tirsdag kl. 9:00, for å sikre at arbeiderne ikke har tid til å studere kontrakten før de stemmer over den. Den eneste plausible grunnen til dette var å isolere Dakkota-arbeidere fra Stellantis-arbeidere.

Will Lehman, en sosialistisk Mack Trucks-arbeider som stilte til valg mot Fain i 2022, sa mandag kveld:

Det å se demokratenes og republikanernes årsmøter i sommer har illustrert hvor råtne og bankerotte begge de politiske kapitalistpartiene er. Enten det er Sean O’Brien som støtter Trump eller Fain som støtter Harris, de to presidentkandidatene representerer forskjellige fraksjoner av styringsklassen. Forsvaret av arbeidende menneskers arbeidsplasser og rettigheter krever at de på grunnplanet tar initiativet selv, knytter seg sammen på tvers av fabrikkene og slåss, ikke for hva selskapene ønsker, men det vi trenger. Bli med meg i denne kampen og bygg grunnplankomitéer på arbeidsplassene deres i dag.

Byråkratiet gjør alt det kan for å blokkere en streik ved Stellantis. På ei nettside som kunngjorde deres streiketrussel understreket fagforeningen gjentatte ganger at «vårt mål IKKE er å streike», men å «få det produktet Stellantis har forpliktet seg til».

Byråkratiets mest foretrukne utfall er med andre ord å utarbeide en avtale for å unngå en streik, som sannsynligvis involverer flere hemmelige innrømmelser i bytte mot investeringer i Belvidere. Det har ikke engang reist muligheten for en samtidig streik ved Ford og General Motors, hvor masseoppsigelser også er på gang.

Fagforeningsapparatet prøver fortsatt å dekke over det faktum at oppsigelsene beviser at «vinningene» de hadde skrytt av var løgner. I en tekstmelding sendt til alle UAW Stellantis-arbeidere, erklærte fagforeningen: «Stellantis ønsker å rulle tilbake oppnåelsene i vår 2023-kontrakt.»

De fortalte lavere-nivå tilleggsarbeidere at de ville bli konvertert til heltidsstillinger; i stedet har tusenvis av dem fått sparken. Rich Boyer, UAW-visepresident for Stellantis, innrømmet nylig at hele UAWs hovedstyre hele tiden visste at oppsigelsene kom. Men fagforeningen sa ingenting for å sikre at kontrakten ble vedtatt.

Teksten i klagen, som UAW sier den har meldt inn til flere Stellantis-anlegg, beskylder Stellantis for å ha overtrådt «US Investment Letter» fra den nye kontrakten, der selskapet hadde lovet å investere milliarder i Belvidere og andre amerikanske anlegg. I virkeligheten erklærer dette brevet, på side 138 i kontraktens hvitbok:

Partene forstår og er enige om at de globale og nordamerikanske økonomiene og kjøretøymarkedene forblir svært volatile … ytterligere uforutsigbarhet med volumer og blanding forventes med introduksjonen av elbilprodukttilbud …

Følgelig er det forstått at tallene for produktinvesteringer og sysselsettingsnivåer angitt ovenfor er … avhengige av anleggets ytelse, endringer i markedsbetingelser og forbrukernes etterspørsel …

Med andre ord, UAW inkluderte bevisst språk som tillot selskapet å avstå fra sine «løfter» når som helst, av enhver tenkelig grunn, mens de fortsatte falskt å representere det til arbeidere.

Dette bare understreker at kontrakten ble vedtatt under falske forutsetninger. Arbeidere har all rett til å betrakte avtalen som ugyldig. En kontrakt som bare kan «håndheves» på arbeidere mens selskapet kan ombestemme seg i henhold til «markedsbetingelser» er ingen kontrakt i det hele tatt.

Bemerkelsesverdig er at brevet også sier at selskapet kun har forpliktet seg til produksjon av Ram 1500 Classic på Warren Truck til-og-med 2024. Fordi tilbaketrekkingen av denne modellen fra produksjonen er hovedårsaken selskapet oppgir for oppsigelser ved anlegget, betyr dette at UAW forhandlere visste om, men skjulte forestående oppsigelser ved Warren Truck også.

I en uttalelse lagt ut på X, sa Jerry White, visepresidentkandidat for Socialist Equality Party:

Det er bemerkelsesverdig at UAWs klagestunt ikke krever en stans i jobbkuttene hos Warren Truck eller gjeninnsetting av de tusener av deltids- og heltidsarbeiderne som har mistet deres jobber i Detroit, Toledo og Kokomo siden kontraktene ble signert.

Belvidere-gjenåpningen var et av de mange verdiløse løftene Fain, Rich Boyer & Co. brukte for å selge pro-selskapskontrakten. UAW håpet tilsynelatende at disse fasilitetene også kunne brukes som en dumpingplass for de tusenvis av arbeiderne som ville bli permitterte under den nye avtalen. Som UAW innrømmer i sin pressemelding, kanselleringen av disse planene ville «påvirke Stellantis-medlemmer nasjonalt, siden de ikke vil ha disse jobbene for overføringsmuligheter i tilfelle permitteringer.»

Ingen mengde appeller til selskapene, UAW-byråkratiet eller Det demokratiske partiet eller Det republikanske partiet vil gjøre noe for å beskytte arbeidernes jobber og levebrød. Hvis det skal bli en kamp – og det kan det og må det bli – må arbeiderne ta initiativet over i egne hender ved å bygge grunnplankomitéer i hver fabrikk for å forberede fellesaksjoner for å forsvare arbeidsplassene. I opposisjon til Harris og Trump insisterer Socialist Equality Party på at arbeidere har en sosial rett til en trygg og godt betalt jobb. Det er bare mulig gjennom kampen for sosialisme, inkludert transformasjonen av disse gigantiske transnasjonale selskapene til offentlige tjenester under demokratisk kontroll og kollektivt eierskap av den internasjonale arbeiderklassen.

Loading Tweet ...

Tweet not loading? See it directly on Twitter

Et vesentlig element i byråkratiets kampanje er promoteringen av «America First»-nasjonalisme. I uttalelser forrige uke beskyldte Fain Stellantis-sjef Carlos Tavares, som er fra Portugal, og andre «utenlandske direktører», for å ha ødelagt et «en gang stort amerikansk selskap». På mandag oppfordret fagforeningen selskapet til å respektere sin forpliktelse om å «investere i Amerika». Samtidig har UAW fullstendig ignorert de globale oppsigelsene som finner sted utenfor USA.

I virkeligheten driver Stellantis, de «amerikanske» bilselskapene Ford og GM og ethvert annet bilselskap, deres produksjon på en global skala, med fabrikker og forsyningskjeder spredt over dusinvis av land. Dette understreker at bilarbeidere trenger en internasjonal strategi for å bekjempe nedskjæringene, og for å forene arbeidere over hele verden på grunnlag av deres felles interesser.

Med fullendt hykleri anklaget Fain Trump for «splitt-og-hersk»-taktikk ved at han gjør syndebukker av immigranter, samtidig som han selv og byråkratiet er skyldige i nøyaktig det samme. Mens de lager høy lyd om en potensiell streik, prøver de å lamme arbeiderklassen ved å splitte dem opp mellom «amerikanere» og utlendinger.

Fagforeningsbyråkratiet har som målsetting å piske opp amerikansk nasjonalisme for å forberede den offentlige opinionen på krig. Fain og byråkratiet til alle de store fagforeningene er viktige allierte i å forberede hjemmefronten på krig, som erkjent av Biden i forrige måned der han omtalte AFL-CIO som hans «innenlandske NATO».

Det mandagens hendelser tydeliggjør er at arbeidere er i en tofrontskrig, mot både selskapet og byråkratiet, og bak begge disse, den kapitalistiske regjeringen. Dette understreker nødvendigheten av at arbeidere utnytter deres globale makt, som skaperne av verdens rikdom, i en uavhengig kamp frigjort fra tvangstrøyene av fagforeningsutselgere og pro-selskapspolitikere.

Den internasjonale arbeideralliansen av grunnplankomitéer – International Workers Alliance of Rank-and-File Committees (IWA-RFC) – holder et nettmøte kommende søndag 25. august kl. 15:00 US Eastern Time (norsk tid 21:00), «For global handling for å forsvare jobber på Warren Truck og rundt om i verden!» For å registrere deg, klikk her.