Sozialistische Gleichheitspartei (SGP), Tysklands Socialist Equality Party, avviser kategorisk antiflyktningagitasjonen og oppfordringer til et tilslag mot asylrettighetene som dominerer det offentlige liv i Tyskland i uka før delstatsvalgene i Sachsen og Thüringen i det østlige Tyskland. Vi appellerer til arbeidere, ungdom og alle de som avviser rasisme og fascisme: Opponer mot denne utviklingen! Forsvar flyktninger og demokratiske rettigheter!
Påstanden fra den føderale regjeringskoalisjonen, som består av Sosialdemokratene (SPD), De grønne og Liberal-demokratene (FDP), at forseglingen av grensene, reduksjonen av ressurser for flyktninger, deres deportasjon til Afghanistan og Syria, besørgingen av statens overvåkingsapparat med nye fullmakter og lignende tiltak tjener til å beskytte befolkningen mot terroristangrep, er ei gjennomskuelig løgn.
Med deres angrep på flyktninger forfølger regjeringen, alle etablissementspartiene og media ganske forskjellige mål:
De prøver å splitte arbeiderklassen, som nå er større og mer internasjonal enn noen gang før og blir utbyttet av de samme selskapene og finansinstitusjonene over hele verden.
De gjør syndebukker av flyktninger og migranter, de svakeste og mest rettighetsløse medlemmene av samfunnet, for sosiale onder (dyre boliger, mangel på barnehager, lærermangel, lave lønninger), mens det i realiteten er milliardærene og de gigantiske utleggene for krig og opprusting som er ansvarlige. Under nazistene ble jødene brukt som en lynavleder for sosial forargelse; i dag er det flyktningers og muslimers tur.
Styringselitene bygger en politistat og eroderer fundamentale demokratiske rettigheter for å undertrykke den voksende opposisjonen mot krig, sosiale nedskjæringer og oppsigelser. Det nye Gestapo, som vokser fram under påskudd om kampen mot terroristangrep, er rettet mot streikende arbeidere, motstandere av krigen og sosialister.
De styrker bevisst ytre høyre-partiet Alternative für Deutschland (AfD). Alle de store partiene – fra Kristelig-demokratene (CDU), Sosialdemokratene (SPD), Liberal-demokratene (FDP) og De Grønne, til Die Linke (Venstrepartiet) og dets avsplittelse, Sahra Wagenknecht Alliansen – slutter seg til antiimmigrantkoret. Dette viser at dette fascistpartiet ikke er en kreftsykdom i et ellers sunt samfunn, men et uttrykk for en fundamental samfunnsutvikling. Sosiale motsetninger og internasjonale spenninger har nådd en slik intensitet at de ikke lenger kan forenes med demokrati og fred. Opprettholdelsen av kapitaliststyre krever nå diktatur og krig. Dette høyreorienterte hysteriet fra alle deler av det politiske etablissementet er konteksten der AfD leder på meningsmålingene i Thüringen og er på andreplass i Sachsen.
Angrepet i Solingen, der en syrisk flyktning skal ha drept tre personer med kniv og såret åtte andre fredag i forrige uke, kom akkurat til rett tid for etablissementspartiene. Siden da har de konkurrert med hverandre i deres høyreorienterte forlangender og raskt implementert dem. Det er ikke noe annet tema i media, i valgkampen eller i politiske debatter.
CDU-leder Friedrich Merz oppfordret til en fullstendig stans i tillatelsen av flyktninger fra Syria og Afghanistan og gjenopptakelse av deportasjoner til disse landene, hvor de som blir sendt dit kan møte død. Han tilbød et nært samarbeid med SPD om dette, og dermed en retur til den forhatte storkoalisjonen som i 2021 ble stemt ut av embetsvervet.
Men den føderale koalisjonsregjeringen kom ham i forkjøpet. Partiene ble raskt enige om en ytterligere innstramming av asylloven og nye fullmakter for politiet og de hemmelige tjenestene. På torsdag ble SPD, De grønne og FDP enige om ei hel pakke med skjerpede asyl- og sikkerhetslover.
Asylsøkere som ikke returnerer til det europeiske landet de kom inn gjennom vil miste retten til alle ytelser. Anerkjente flyktninger som besøker deres hjemland vil ikke bli tillatt å returnere. Flyktninger, inkludert mindreårige, som har brukt en kniv eller andre våpen kan lettere bli utvist. Sikkerhetsmyndighetene vil ha tilgang til ytterligere databaser og vil bli tillatt å samle inn biometriske data og kan sammenligne dem ved hjelp av AI.
Framfor alt har De grønne, som tidligere har spilt rollen som et demokratisk fikenblad i koalisjonen, mistet alle hemninger. Et dokument av De grønne-representantene Irene Mihalic og Konstantin von Notz, som parlamentsgruppa distribuerte, forfekter en «helomvending» i innenrikspolitikken og et «spesialfond for intern sikkerhet» (som gjenspeiler spesialfondet for Bundeswehr på € 100 milliarder). Dokumentet, som tar til orde for «null toleranse for de som utgjør en trussel», slår fast at tidligere politikk har vært «karakterisert av forståelig, men også naiv ønsketenkning».
Fredag lettet et charterfly fra Leipzig til Kabul for første gang siden Talibans gjenkomst. Om bord var 28 flyktninger som var dømt til fengselsstraffer for ulike lovbrudd. De blir overlevert i Talibans hender. Siden den tyske regjeringen avviser enhver direkte kontakt med regimet i Kabul, hadde emiratet Qatar arrangert deportasjonsavtalen.
Hysteriet som regjeringen, etablissementets politiske partier og media har reagert med på angrepet i Solingen viser at de står med ryggen mot veggen.
De vet, selvfølgelig, at å angripe forsvarsløse flyktninger ikke gjør noe for å redusere risikoen for terroristangrep, som er et biprodukt av de brutale krigene USA og landets europeiske allierte har ført i Midtøsten i over 35 år.
Mange islamistiske grupper, som al-Qaida eller Den islamske staten (IS), som har tatt på seg ansvaret for angrepet i Solingen, ble opprinnelig opprettet eller brukt av vestlige etterretningstjenester for deres egne formål. De fortsetter å bli manipulert av dem, eller blir brukt av regionale regimer for å sette deres imperialistmasters eller deres lokale rivaler under press. Jo lenger genocidet i Gaza drives og krigen blir utvidet til Libanon og Iran, jo mer vokser grobunnen for slike angrep.
Så brutalt og avskyelig som angrepet i Solingen var, er det beskjedent i forhold til de over 40 000 palestinerne som har blitt drept av den israelske hæren på litt under et år, med full støtte av den tyske regjeringen. Motstand mot denne forferdelige forbrytelsen vokser. Det samme gjør opposisjonen mot krigen i Ukraina, der Zelenskyjs hær, med støtte fra Tyskland og NATO, rykker inn på russisk territorium og risikerer en nukleær eskalering som også vil påvirke Tyskland.
Denne motstanden er den reelle årsaken til makthavernes hysteri. Akkurat som den amerikanske regjeringen brukte 11. september 2001-angrepet på World Trade Center for å berettige sine brutale kriger, blir det langt mindre angrepet i Solingen utnyttet til å intimidere den offentlige opinion.
Agitasjonen mot flyktninger og migranter tjener styringsklassen i alle imperialistland som ei sentral brekkstang for innenrikspolitisk reaksjon. I USA, Storbritannia, Frankrike, Italia og Japan, så vel som i Tyskland, brukes den for å rettferdiggjøre den massive utvidelsen av fullmaktene til politiet og de hemmelige tjenestene.
Det er ingen vesentlig forskjell om åpent høyreorienterte politikere – Trump, Sunak, Meloni – eller angivelig mer moderate – Biden/Harris, Starmer, Scholz – sitter i regjering. I Spania og Hellas har pseudo-venstre-partiene Podemos og Syriza tatt like brutale aksjoner mot flyktninger. Og i Thüringen implementerer delstatsregjeringen, en koalisjon ledet av Die Linke og som inkluderer SPD og De grønne, det ekstreme høyres program.
Dette aleine viser at styringsklassens vending i retning antiflyktningagitasjon, fascisme og krig har dype objektive årsaker. Verdensøkonomien, som er basert på det globale nettverket av milliarder av arbeideres arbeid, er uforenlig med det arkaiske sosiale kapitalistsystemet, som hviler på privat eiendom og rivaliserende nasjon-stater.
Kapitalistene prøver å løse denne motsetningen ved å intensivere utbyttingen av arbeiderklassen og med tvang refordele verden. Det er årsaken til fascisme og krig.
Arbeiderklassen kan løse det ved å forene seg på tvers av alle nasjonale, etniske og språklige grenser, ekspropriere de store selskapene og bankene, sette økonomien under demokratisk kontroll og omorganisere den på sosialistisk basis, i henhold til samfunnets behov i stedet for de rikes profittinteresser.
Flyktninger og demokratiske rettigheter kan bare forsvares innenfor rammeverket av et slikt internasjonalt sosialistisk perspektiv. Det ville være farlig og naivt å basere seg på humanistiske og moralske appeller til makthaverne.
Sozialistische Gleichheitspartei (SGP) kombinerer forsvaret av flyktninger og demokratiske rettigheter med et program for sosialisme, som forsvarer de sosiale og demokratiske interessene til alle arbeidere.
Arbeidere som kommer fra Tyskland og immigranter er ikke rivaler om knappe boliger, jobber og inntekter. De må forene seg for å reversere den flere tiår lange regressive omfordelingen som har konsentrert milliarder i hendene på noen få dusin individer. De enorme summene som strømmer inn i krig, bevæpning, utdelinger til bankene og storselskapene, og stigende aksjekurser må brukes til å finansiere utdanning, helsevesen, klimavern, trygge og godt betalte jobber og overkommelige boliger.
SGP og partiets internasjonale søsterorganisasjoner i Den internasjonale komitéen av Den fjerde internasjonale – International Committee of the Fourth International – slåss for dette perspektivet.