Titusener marsjerte mandag i Brussel mot Audis planer om å stenge ned Forest-fabrikken i Belgia der morselskapet VW kutter arbeidsplasser midt i en global omstrukturering av bilindustrien. Det er eksplosivt sosialt sinne der Audi, som gjør over € 6 milliarder i profitter per år, forbereder å sette tusenvis av arbeidere på gata. Arbeidere i bilindustien, metallbearbeiding, trailertransport, utdanningsvesenet og andre bransjer sluttet seg til protesten, og arbeidere i kollektivtransporten i Brussel streiket i solidaritet.

Etter å ha tjent € 6 milliarder i fjor planlegger Audi å flytte ut av Belgia, der bilselskaper kutter titusenvis av jobber på tvers av Europa. Arbeidere la ned arbeidet på Forest-anlegget tidlig i september, og beskyldte Audi-ledelsen og fagforeningsrepresentanter for å samarbeide for å skjule planene om nedleggelse av anlegget. Fagforeningsbyråkratiene arbeider for å sabotere en kamp mot jobbkuttene; de kunngjorde rett før demonstrasjonen at arbeidere burde gjenoppta arbeidet «på frivillig basis».

Belgias tre store fagforeninger og pseudo-venstre-partier, deriblant det maoistiske Belgiske arbeiderpartiet (PTB) arrangerte demonstrasjonen og promoterte Shawn Fain, den korrupte sjefen for fagforeningsbyråkratiet i United Auto Workers (UAW) i USA. Fain støttet de belgiske fagforeningene og i en video som ble lagt ut på PTBs nettsted promoterte han «stand-up»-streiken han anvendte for å pålegge amerikanske bilarbeidere en utsalgskontrakt i fjor, under slagordet: «Industrien tilhører oss! La oss møtes på gata den 16. september.»

De belgiske fagforeningene var ekko av den nasjonalistiske, pro-imperialistpolitikken til UAW-byråkratiet, som USAs president Joe Biden har hyllet som hans «innenlandske NATO». De bestrebet seg for å undertrykke eksplosivt sosialt sinne ved å promotere ei reaksjonær linje med å bruke Den europeiske unions (EU) selskapsredningsmidler for å restrukturere bilindustrien i tråd med EUs planer om å bygge en «krigsindustri» for å føre NATOs krig med Russland i Ukraina.

I PTBs offisielle pamflett for demonstrasjonen oppfordret PTB-tjenestemann Nabil Boukili til å «forby fabrikknedstenginger inntil det er en alternativ industriplan: enten ved at selskapet lager en ny modell eller salg av lokaliseringen» til en kjøper. I forsøkt på å promotere illusjoner om EUs og den belgiske styringsklassens rolle, ble det hevdet «det politiske etablissementet må reagere».

Arbeidere på demonstrasjonen fortalte et WSWS-rapporteringsteam, som kom fra Frankrike og Tyskland, om deres støtte for en europeisk og internasjonal kamp mot bilindustriens globale omstrukturering, støttet av Europas regjeringer.

WSWS snakket med Mario og hans arbeidskolleger fra den metallbearbeidende industrien, som hadde kommet fra Charleroi i Tyskland til Brussel i solidaritet med Audi-arbeiderne. De ble permitterte da Caterpillar la ned fabrikker i Peoria, Illinois i USA, og i Belgia. Nå, ved Audi, sa de: «Arbeidet ble gjort, selskapet gjorde profitter. Men de vil alltid ha mer, mer. Dette er samfunnet ledet av finansen. … Det er regjeringen, de transnasjonale selskapene som vil det.»

Audi-arbeidere «ble fortalt at elbiler skulle gi dem arbeid, at de ville få mange bestillinger, og alt det der. Men plutselig, nå, så fungerer det ikke, fordi alle innser at elbiler, de er virkelig ikke billige,» la de til. «I Charleroi-området har mange mistet deres arbeid, nå forsvinner mange bilrelaterte selskaper. Det blir færre og færre av dem. ... Bilkrisa er der i alle sektorer, i merkevarer fra Frankrike, Tyskland, uansett hvor.»

De motsatte seg bestemt EUs planer om en omstrukturering av industrien for å føre EU-NATO-krigen med Russland i Ukraina: «Hvem skal egentlig betale for krigen? Det er soldaten som blir sendt for å bli skutt på, mens de sitter rundt et bord og snakker og har det hyggelige og er trygge. … På den andre siden, russerne vil også leve, de trenger ikke å få bomber i hodet, og det gjør ikke vi heller. Vi vil ikke ha redslene på vår dørstokk, det er ikke det vi vil arbeide for. Arbeidere skal ikke være tannhjul i krigsmaskina.»

En annen arbeider sa seg enig med WSWS-reportere om at Audi-arbeidere og bilindustriarbeidere mer generelt i Europa måtte mobilisere sammen til kamp: «De ble lovet alle slags fantastiske ting, men til slutt, løftene om jobber kollapser. Og de er ikke de eneste. Det er mange små selskaper der bossene angriper arbeidernes framtid som det passer dem. … I Tyskland, lønnsforholdene er ikke de samme der heller. Lønningene er helt klart lavere. Jeg mener tyske arbeidere også må gjøre deres misnøye kjent.»

Han la også vekt på klassekløfta som skiller arbeidere fra fagforeningsbyråkratiene som manøvrerer med Audi-ledelsen, den belgiske kapitaliststaten og EU: «En arbeider på grunnplanet, han arbeider for å leve. Men der oppe lever de av andres arbeid. Og det utgjør egentlig en enorm forskjell.»

Amke, en Volvo-arbeider, sa han avviste den massive veksten av sosial ulikhet produsert av fagforeningsbyråkratienes forhandlinger med bilprodusenter og EU-myndigheter. «Det er mer for bossene som tjener mer og mer, og hva skjer da? Folket, det vil si arbeiderne, blir fattigere og fattigere,» sa han, og la til: «Hele Europa må mobiliseres, ikke bare her i Belgia. I dag er den europeiske hovedstaden i Brussel, og derfor skjer alt her. Men det er sånn at jeg mener hele Europa må mobilisere, og våkne opp litt mer.»

I en kommentar til fagforeningsbyråkratienes rolle, la han til: «Jeg mener de selv allerede er kapitalister, på deres kontorer, jeg tror ikke de føler seg så påvirket av dette, kanskje.»

Ahmed, en trailersjåfør, var enig med WSWS-reportere som sa at siden arbeidere skaper rikdommen, har de makt og kan stoppe jobbkuttene ved å ta kontroll over industrien fra bossene. Ahmed sa: «Uten arbeidere har de ingenting. Det er derfor de drar til land som Kina. Fordi arbeidet er der, der er det mye folk, og prisene er veldig lave.»

Han opponerte mot EU-krigsplaner, og bemerket at NATO-krigen med Russland hadde ført til et oppsving av energipriser og et fall i arbeid, som kostet ham € 500 i måneden, og han fordømte EUs støtte til det USA-støttede israelske genocidet i Gaza: «Mitt hjerte er knust, og jeg kan ikke gjøre noe annet enn å be Gud om hjelp. Og Israel er veldig mektig. Mange legger ikke merke til det. Israel støttes av IMF og Verdensbanken og USAs regjering. … EU er som ei bikkje. De følger sin herre, for å være ærlig.»

Til tross for hans opposisjon mot den amerikanske og den israelske regjeringen, understreket Ahmed at han følte solidaritet med arbeidere i kamp overalt: «Selvfølgelig, med enhver arbeider, uten å gjøre forskjell i hvilket land … enhver, selv i Israel. Mange sier bare, ok, muslimer hater Israel eller jøder. Men jeg har aldri hatet noen jøder, fordi jøder og muslimer alltid har arbeidet og levd sammen. Jeg sier at problemet er sionistene, de er det største problemet og trusselen mot menneskeheten.»

«Vi har faktisk makt. Vi kan bruke den. Men folk flest blir ikke organisert, det er tingen,» sa Ahmed og bemerket hans desillusjon med PTB. «Jeg ville bli medlem av et politisk parti, men jeg mistet troen. … For tretti år siden lovet de mange ting, men da det kom, sa de: ‹Vi kan ikke gjøre det. Vi må lage en frelseskoalisjon med andre partier.›»

Mobilisering og forening av opposisjonen mot angrep på bilarbeidere i en felles kamp krever byggingen av grunnplankomitéer blant bilarbeidere over hele Europa, uavhengige av fagforeningsledere, og byggingen av Den internasjonale arbeideralliansen av grunnplankomitéer. Bare slike organisasjoner kan overvinne fagforeningsbyråkratienes kollaborering med arbeidsgivere og staten. Dette krever også en kamp for sosialisme, for å stoppe imperialistmaktenes krigsplaner og få satt industrien under arbeidernes demokratiske kontroll.