[original]

COP29, climate change and the normalization of mass death

https://www.wsws.org/en/articles/2024/11/30/rooc-n30.html

[/original]

[heading]COP29, klimaendringer og normaliseringen av massedød[/heading]

Årets COP29-klimatoppmøte, arrangert i Baku, Aserbajdsjan, er det siste i en serie møter der verdens kapitalistregjeringer har framsatt en forstillelse om en løsning på den pågående og akselererende verdensomspennende økologiske krisa forårsaket av klimaendringer. Toppmøtet demonstrerte i stedet igjen umuligheten av å bekjempe global oppvarming innenfor kapitalistsystemets begrensninger.

Klimaendringenes konsekvenser, spesielt de 15 siste årene, har vært enorme. En World Economic Forum-rapport anslår at siden 2009 har kostnadene bare for ekstremværhendelser vært rundt $ 143 milliarder i året, et tall som fortsetter å stige etter hvert som flere og flere slike hendelser inntreffer. Skader fra årets orkansesong er for tiden anslått til rekordhøye $ 500 milliarder.

Kraftigere orkaner, lengre tørkeperioder, intense hetebølger, kalde vinterstormer og andre former for ekstremvær anslås av World Meteorological Association å forårsake hundretusenvis av dødsfall hvert år. Og en FN-rapport publisert for COP29 estimerer at værrelaterte katastrofer hvert år fører til at minst 22 millioner mennesker blir tvungent fordrevet fra deres hjem.

International Displacement Monitoring Center estimerer at innen 2050 vil det bli mer enn 1,2 milliarder slike «klimaflyktninger» over hele verden. Redusert landsbruksutbytte forårsaket av global oppvarming truer mer enn 821 millioner mennesker med sult innen slutten av tiåret, og kan gjøre regioner ulevelige for opptil 3,2 milliarder menn, kvinner og barn som i dag bor i områdene som er mest påvirket av klimaendringer.

Enhver seriøs bestrebelse for å løse disse problemene ville innebære:

• Den vitenskapelig planlagte globale omstruktureringen av verdens energiindustri for å komme vekk fra fossile brensler og over til fornybar energi

• En transformasjon av samme skala av logistikk og landbruk for å forutsi og tilpasse verden til nåværende og framtidige farer reist av klimaendringer

• Den raske og massive utvidelsen av offentlig transport over videreutvikling av biler og andre former for privat transport

• Implementeringen av en verdensomspennende plan for å sikre full offentlig tilgang til generelle grunntjenester av høy kvalitet

COP29 omfavnet i stedet den samme politikken som har blitt tilpasset siden slike klimaforhandlinger startet i 1995: Underordningen av jordas miljø og livene til de som er påvirket til USAs og de andre store kapitalistmaktenes selskapsorienterte økonomiske forlangender.

Det mest konkrete resultatet fra toppmøtet var en «forpliktelse» på $ 300 milliarder i året innen 2035 fra «utviklede» land til «utviklingsland» og øynasjoner for å oppveie de allerede katastrofale konsekvensene klimaendringene har for befolkningene i disse landene. Påstanden er at disse finansmidlene vil «hjelpe land med å beskytte deres folk og økonomier og klimakatastrofer».

Hele rammeverket er absurd. Pengene i seg selv er en snau sum sammenlignet med hva som skal til for faktisk å bekjempe klimaendringene; estimater fra tidsskriftet Nature indikerer at minst $ 10 billioner vil bli nødvendig hvert år innen 2035.

Forøvrig, som alle andre klimaavtaler, ingenting er håndhevbart eller garantert. Spesielt USA er kjent for enten å trekke seg ut fra klimaavtaler, som er hva Trump gjorde med Paris-avtalene i 2017, eller ikke slutte seg til dem i utgangspunktet, som da Clinton i 1998 ikke sendte Kyoto-protokollene til Kongressen for ratifisering.

Og mens mye ble gjort i selskapspressen og av pseudo-venstre av at Biden i 2021 på nytt tilsluttet USA Paris-avtalen, har Bidens reelle politiske mål vært verdenskrig. Helt siden USA og NATO i 2022 provoserte Russland til å angripe Ukraina, har alle påskudd om å bekjempe klimaendringer blitt droppet til fordel for politikk for å understøtte transporten av amerikansk flytende naturgass eksporter til Europa over ressursene som kommer fra Russland. Dette inkluderer sprengingen av Nord Stream 2-rørledningen mellom Russland og Tyskland, en handling av politisk og økologisk terror.

Det amerikanske militæret i seg selv er en massiv forurenser. En rapport fra Boston University fra 2019 bemerket at krigene i Afghanistan, Pakistan, Irak og Syria siden 2001 har sluppet ut minst 400 millioner tonn karbondioksid (CO2) i atmosfæren. Og dette enorme tallet, som er mer enn mange enkeltlands, er bare en tredjedel av de totale klimagassutslippene som slippes ut av Pentagons globale operasjoner.

Situasjonen vil bare bli forverret når Donald Trump tiltrer embetet, som igjen har lovet å fjerne USA fra Paris-avtalen. Trump har nominert Chris Wright, administrerende direktør i fracking-selskapet Liberty Energy og en trofast tilhenger av fossile brensler, som energiminister.

Det faktum at klimaendringene ikke bare ignoreres, men aktivt drives videre, er et ytterligere eksempel på adopteringen av en politikk for massedød. I likhet med verdens styringseliters respons på den pågående Covid-19-pandemien, alle bestrebelser for seriøst å adressere krisa blir forpurret, mens det grunnleggende problemet, det fortsatte utslippet av klimagasser til jordas atmosfære, akselereres.

Som forskere og vitenskapens representanter har advart i flere tiår, konsekvensene er og vil fortsette å bli katastrofale. Sammen med ekstremvær truer den globale smeltingen av iskapper og isbreer med å drukne alle kystbyer og øysamfunn, som til sammen omfatter et sted mellom en tredjedel og halvparten av verdens befolkning.

I tillegg har den akselererende oppvarmingen destabilisert praktisk talt alle økosystemer, og initiert en masseutryddelseshendelse av en skala ikke sett på jorda på flere titalls millioner år.

Det som ble uttrykt på COP29 er det faktum at disse toppmøtene er underordnet til kapitalismen, oppdelingen av verden i rivaliserende nasjon-stater, som hver forsvarer deres egne nasjonale selskapsorienterte og geopolitiske interesser.

Kampen mot klimaendringer er fundamentalt et klassespørsmål. Den ødeleggende innvirkningen av klimakrisa – ekstremvær, stigende havnivåer, fordrivelser, matusikkerhet og sykdom – faller overveldende på arbeiderklassen og de undertrykte massene over hele verden. Det er også arbeiderklassen, forent på tvers av alle grenser i den globale produksjonsprosessen, som har objektive interesser av å avskaffe det kapitalistiske nasjon-stat-systemet som er pådriver for miljøødeleggelsene.

Det å løse klimakrisa krever et direkte angrep på rikdommen og makten til kapitalistoligarkene som kontrollerer energigigantene, finansinstitusjonene og de store selskapene. En nødrespons på den utfoldende katastrofen må begynne med ekspropriering av disse industriene under arbeiderklassens demokratiske kontroll. De billioner av dollar som for tiden er hamstret av styringseliten må omdirigeres for å produsere energi bærekraftig, til å utvikle offentlig transport og investere i teknologiene som trengs for å dempe konsekvensene og tilpasse verden for klimaendringene.

Dette er ikke en utopisk visjon, men en nødvendig og realistisk løsning på krisa. Teknologiene som trengs for å stoppe klimaendringene finnes allerede. Det som kreves er fjerning av de kapitalistiske barrierene som underlegger vitenskapen og produksjonen til profitt.

Socialist Equality Party oppfordrer arbeidere og ungdom til å ta opp denne kampen. Løsningen av klimakrisa krever den revolusjonære transformasjonen av samfunnet. Bare den sosialistiske omorganiseringen av det globale økonomiske og sosiale liv, basert på vitenskapelig planlegging og avskaffelsen av privat profitt, kan sikre ei framtid for menneskeheten og planeten. Arbeiderklassen må handle besluttsomt – dette er ikke bare en kamp mot klimaendringer, men for overlevelsen av alt liv på jorda.