Perspective

Tysklands krigskansler Scholz besøker Kiev

Hvis noen fortsatt trenger bevis for at Olaf Scholz ikke er den «fornuftige fredskansleren» han selv har forsøkt å presentere seg som under Tysklands valgkamp, men en aggressiv krigskansler, besørges det av hans overraskelsesbesøk i Kiev mandag morgen. Scholz ankom Kiev med nattog for å love Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj ytterligere våpenleveranser og en dypere forpliktelse til krigen mot Russland.

Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj (til høyre) og Tysklands kansler Olaf Scholz ser på droner under Scholz’ besøk i Kiev, Ukraina, mandag 2. desember 2024. [AP Photo/Efrem Lukatsky]

Ved ankomsten erklærte Scholz: «I mer enn 1 000 dager har Ukraina heroisk forsvart seg mot den nådeløse russiske angrepskrigen.» Der han formulere krigen med disse begrepene lovet Scholz Tysklands solidaritet og skrøyt at landet ville forbli «Ukrainas sterkeste støttespiller i Europa». Deretter kunngjorde han våpen for ytterligere € 650 millioner ($682 millioner), satt for levering i desember.

Ifølge Scholz har den tyske regjeringen besørget eller lovet militærhjelp til Ukraina for € 28 milliarder ($ 29 milliarder) – en svimlende sum, som inkluderer 106 Leopard 1 og 2 stridsvogner, 140 Marder infanterikampkjøretøy, og hundrevis til av stridsvogner og pansrede kjøretøy, sammen med haubitsere, luftvernsystemer og enorme mengder ammunisjon og utstyr.

Den stadig voksende lista over militære støttetjenester for Ukraina besørger en oversikt over annet militært utstyr Berlin ønsker å levere umiddelbart: 47 Leopard 1 stridsvogner, 15 Cheetah luftvernkanoner, 9 bergingstanks, 15 IRIS-T luftvernsystemer, 4 000 bevæpnede droner, 876 rekognoseringsdroner, 6 Sea King Mk41 flerbrukshelikoptre med reservedeler, og masse annet krigsutstyr.

Scholz besøk og Tysklands våpenleveranser er del av en koordinert imperialistoffensiv for å eskalere krigen mot Russland, som bringer verden nærmere en nukleær katastrofe. USAs nasjonale sikkerhetsrådgiver Jake Sullivan kunngjorde søndag at den avtroppende Biden-administrasjonen planlegger «massive våpenforsendelser» i løpet av de 50 dagene før Trump tiltrer embetet, med sikte på å «styrke Ukrainas posisjon på slagmarka».

De europeiske maktene utnytter gjenvalget av Donald Trump og usikkerheten om hvorvidt han vil kutte amerikansk militærhjelp til Ukraina, ved å intensivere krigen i forfølgelsen av deres egne imperialistiske interesser. Etter beslutningen om å tillate Ukraina å angripe russisk territorium med vestlige kryssermissiler, er forberedelsene i gang for en enda større eskalering.

Det må slås alarm! Politikere og media snakker nå åpent om krig med Russland, inkludert den potensielle bruken av atomvåpen. En New York Times-rapport fra 21. november avslørte at Biden-administrasjonen diskuterer å tillate Ukraina å utplassere atomvåpen.

Ifølge Times: «Flere myndighetspersoner antydet til og med at Mr. Biden kunne tillate at Ukraina får atomvåpen igjen, slik tilfellet var før Sovjetunionens fall.» Times la til: «Det ville være en umiddelbar og enorm avskrekking, men også komplisert og ville ha alvorlige konsekvenser.»

En overskrift i britiske Guardian i helga var: «Ville du overleve 72 timer? Tyskland og de nordiske landene forbereder innbyggerne for mulig krig.» Avisa rapporterte: «Apper og hefter tilbyr råd om hvordan man bygger en bunker, lagrer mat og lever uten strøm i tilfelle det verste skulle skje.»

Avisa fortsatte:

Tyskland utvikler en app for å hjelpe folk til å lokalisere den nærmeste bunkeren i tilfelle angrep. Sverige deler ut en 32-siders brosjyre med tittelen Dersom krise eller krig kommer. En halv million finner har allerede lastet ned en guide for nødssituasjonsberedskap.

Om utsiktene til en breiere konflikt i Europa virker fjernt for mange, tar i det minste noen land det på alvor – og, i begrepet brukt av Tysklands forsvarsminister, Boris Pistorius, tar de skritt for å få befolkningen til å bli kriegstüchtig: krigsdyktig.

Ingen må ha noen illusjoner om hva dette betyr. Styringselitene planlegger intet mindre enn den totale militariseringen av Europa. Dette inkluderer gjeninnføringen av verneplikt, utplasseringen av kamptropper i Ukraina, en massiv økning av forsvarsutgifter på bekostning av lønninger og sosiale programmer, så vel som etableringen av en krigsøkonomi og fascistiske politistatsregimer for å undertrykke folkelig motstand.

World Socialist Web Site har beskrevet Trumps presidentskap som «den voldelige omstillingen av den amerikanske politiske overbygningen for å samsvare med de reelle sosiale relasjonene som eksisterer i USA.» Styringsklassen baserer seg på fascisten Trump for å fremme politikken for sosial kontrarevolusjon og verdenskrig, som er diametralt motsatt det store flertallets interesser.

De samme prosessene er i gang i Europa. I Tyskland blir parlamentsvalget brukt av styringsklassen til å bane vei for en ekstrem høyreorientert regjering i stand til brutalt å håndheve interessene til tysk kapitalisme og imperialisme, både innenriks og utenriks.

Med valgkampen i dens tidlige stadier overgår politikerne og media allerede hverandre i et krigsvanvidd, med oppfordringer om en mer aggressiv krigskurs og massive kutt for å finansiere den. Kanslerkandidatene Friedrich Merz for Den kristelig-demokratiske union og Robert Habeck for De grønne har begge lovet å forsyne Ukraina med Taurus-kryssermissiler dersom de blir valgt – missiler med større rekkevidde enn deres amerikanske og britisk-franske motstykker, i stand til å ramme Moskva direkte.

Mens Scholz så langt har avstått fra å levere Taurus-missiler, skryter han hele tiden av å være kansler for die Zeitenwende («den nye epoken») og av å bevæpne Ukraina til tennene. Sammen med forsvarsminister Pistorius haster Scholz til for å fullføre opprustingsprosjekter, deriblant ubåter, krigsskip og moderniseringen av Taurus-missiler. Dette viser at Det sosialdemokratiske partiet går i samme retning som de andre partiene.

Akkurat som under opptakten til den andre verdenskrig skyver mektige objektive krefter styringsklassen i retning krig og fascisme. Den framvoksende tredje verdenskrigen – som omfatter offensiven mot Russland, det pågående genocidet i Gaza og dets ekspansjon over hele Midtøsten – er ikke en «forsvarskrig» for frihet og demokrati, men en rovkonflikt for den imperialistiske omfordelingen av verden.

Tysklands føderale etat for utenrikshandel, Gesellschaft für Außenwirtschaft und Standortmarketing mbH (GTAI), erkjente åpent tidlig i 2023 at «krigen i Ukraina også er en kamp om råvarer». Landet har «store forekomster av jern, titan og litium, som nå er delvis kontrollert av Russland». Og selvfølgelig er det enda større rikdommer av avgjørende mineraler og olje og gass i Russland selv, som de europeiske stormaktene, og framfor alt Berlin, ønsker å sikre seg.

Styringsklassen gjenoppliver sin imperialistiske politikk fra det 20. århundre. I første verdenskrig hadde Tyskland som mål å etablere en ukrainsk vasallstat under das Reich. Denne politikken ble utvidet av Hitler under den andre verdenskrig, med Ukrainas underkastelse som en hjørnestein i nazistenes utslettelseskrig mot Sovjetunionen. I dag samarbeider Berlin åpent med ukrainske nazikollaboratørers arvinger. Bemerkelsesverdig, i et bilde Scholz publiserte av seg selv og Zelenskyj på X, kan insigniene til fascistbataljonen Azov ses i nedre høyre hjørne.

Loading Tweet ...
Tweet not loading? See it directly on Twitter

En annen faktor som driver det tyske og europeiske borgerskapets eskalering av krigen er intensiveringen av klassekampen. Arbeidere i Italia gikk fredag til en éndags generalstreik. Noen dager tidligere fant det sted en generalstreik i Hellas. Dette er forvarsler om heftige klassekamper som fagforeningene desperat prøver å kontrollere. Titusenvis av Volkswagen-arbeidere protesterte i Tyskland mandag med streikeaksjoner mot masseoppsigelser og anleggsnedleggelser, som utarbeides i fagforeningene. Tilsvarende opposisjon brygger i andre store bilselskaper og industrier.

For styringsklassen er krig også alltid et virkemiddel til å avlede klassespenninger utad og kriminalisere og med makt undertrykke enhver indre opposisjon. Situasjonen er ekstremt farlig, men de utviklingene som nå finner sted vil føre til en enorm eksplosjon av klassekamp.

«Det avgjørende spørsmålet er å bevæpne denne bevegelsen med et revolusjonært lederskap og et sosialistisk perspektiv», erklærte Sozialistische Gleichheitspartei (SGP), Tyskland Socialist Equality Party, i partiets valgerklæring. «Bare dersom massene griper uavhengig inn i den politiske prosessen, eksproprierer de store bankene og selskapene og plasserer dem under demokratisk kontroll, kan krig og sosial katastrofe bli stoppet.»

Loading