Sri Lankas minister for offentlig sikkerhet, Ananda Wijepala, erklærte i en tale til media den 25. november at det ikke er «tillatt» å holde minnearrangementer tilknyttet Maviraal Naal (Store helters dag) for Tamil Eelams frigjøringstigre (LTTE).

LTTE forblir en forbudt organisasjon, sa Wijepala, og la til: «Juridisk sett er individer tillatt å minnes deres slektningers død ... [men] det er ikke tillatt å holde ‹Mahaviru›-feiringer for å glorifisere LTTE-medlemmer eller bruke deres bilder under LTTE-logoen.»

Wijepalas uttalelse motsier tidligere påstander fra president Anura Kumara Dissanayake og hans regjering at de står for demokratiske rettigheter, nasjonal enhet og opponerer mot kommunalisme og rasisme.

På grunnlag av Wijepalas bemerkninger arresterte politiets Terrorist Investigation Division (TID) 30. november tre personer i henhold til landets respressive Lov om forebygging av terrorisme, Prevention of terrorism Act (PTA). De arresterte inkluderer Manoharan Kajendroopan fra Inuvil i Jaffna, en britisk-tamilsk statsborger fra Kilinochchi og en annen person fra Baddegama sør på øya.

TID-anklagene inkluderer «oppildning til offentlig uro, promotering av aktivitetene til en forbudt organisasjon og spredning av falsk propaganda». De som blir arrestert under PTA-tiltak kan varetektsfengsles uten rettssak i opptil 18 måneder, med mange holdt i varetekt i årevis før de blir stilt for retten.

Tusenvis av mennesker i nord og i øst trosset imidlertid de truende bemerkningene fra ministeren for offentlig sikkerhet og deltok i minnearrangementer for deres kjære den 27. november i Jaffna, Kilinochchi og Batticaloa.

LTTE har holdt minnearrangementer, som startet i 1983, for å respektere deres kadre drept under den blodige 26-år-lange kommunale krigen ført av påfølgende Colombo-regjeringer.

LTTE ble beseiret i mai 2009, etter vilkårlige angrep fra det srilankiske militæret som, ifølge FN-estimater, drepte rundt 40 000 sivile og så «forsvinninger» av tusenvis av individer. Minnearrangementer har blitt utvidet siden den gang til å omfatte tamilske sivile, så vel som LTTE-krigere drept under konflikten.

Hovedansvaret for den blodige, nesten tre-tiår-lange krigen har den singalesiske styringseliten og dens påfølgende regjeringer. Siden øyas nominelle uavhengighet i 1948 har Colombo brukt antitamilsk diskriminering og arbeidet for å avlede sosial misnøye langs etniske skillelinjer for å svekke og splitte arbeiderklassen.

Partiet Janatha Vimukthi Peramuna (JVP) spilte en avskyelig rolle under krigen, der det innordnet seg med de mest rabiate delene av militæret og forlangte statsrepresjon mot alle som opponerte mot konflikten.

Forbudet mot minnemarkering for LTTE-kadre drept av regjeringen under krigen er en splittende og reaksjonær handling som avslører den falske karakteren av Dissanayake-regimets løfter om å opponere mot kommunalisme.

Ved å forby disse minnebegivenhetene viderefører JVP/National People’s Power-regjeringen (JVP/NPP) påfølgende regjeringers undertrykkelse og sosiale diskriminering av tamiler. Dette er i tråd med det nye regimets motstand mot enhver seriøs etterforsking av krigsforbrytelsene begått av det srilankiske militæret mot LTTE og de tamilske massene under krigen.

Femten år etter at krigen tok slutt er de nordlige og østlige provinsene fortsatt under tung militær okkupasjon med innbyggerne intimidert av konstant overvåking av militær- og politietterretning. Militæret kontrollerer fortsatt titusenvis av dekar land som ble beslaglagt fra vanlige arbeidende mennesker under krigen.

Mens Sri Lankas arbeidere og massene på landsbygda konfronterer økende fattigdom, er situasjonen for tamiler i nord og øst enda mer ekstrem. I 2019 rammet alvorlig fattigdom 20 prosent av husholdningene i nord, og 15 prosent i øst. Distriktene Jaffna, Mullaithivu og Kilinochchi registrerte fattigdomsnivåer så høye som henholdsvis 21, 40 og 23 prosent. Situasjonen nå er imidlertid langt verre, siden den srilankiske økonomiens sammenbrudd i 2022.

Under valgkampene for president og nyvalget for parlamentet utstedte Dissanayake og hans JVP/NPP vage løfter om å løslate politiske fanger arrestert under krigen; ta skritt for å returnere land beslaglagt av militæret til dets opprinnelige eiere; og arbeide for «nasjonal harmoni».

JVP kom dårlig ut i distriktene med tamilske majoriteter i presidentvalget 21. september, en konsekvens av den utbredte fiendtligheten mot partiets lange historikk for antitamilsk oppildning. Men i det påfølgende parlamentsvalget, som ble avholdt i forrige måned, vant partiet et flertall av stemmene i alle unntatt ett distrikt i nord og øst. En del av den tamilske eliten bestemte seg for å svinge inn bak JVP under kalkylen at det ville sikre en flyt av regjeringsstøtte.

Resultatene i parlamentsvalget i disse områdene ble også drevet av utbredt misnøye med de tradisjonelle tamilske partiene, som Ilankai Tamil Arasu Kachchi (ITAK), Eelam People’s Democratic Party og Tamil National People’s Front (TNPF).

** image 2; caption: Fra venstre, ITAK-partileder S. Sritharan, Tamil Progressive Alliance-leder Mano Ganeshan, ITAK-sekretær Mavai Senathirajah og provinsrådsmedlem S. Sivamohan under 1. mai-arrangementet ITAK 2024 i Kilinochchi, Sri Lanka [Foto: Facebook/Ruban Ruban]

Der de hevdet å forsvare demokratiske rettigheter, oppfordret til etterforsking av krigsforbrytelser og en løsning på den forverrede sosiale krisa, stilte disse tamilske partiene seg på linje med USA og andre imperialistmakter og New Delhi for å få støtte for deres krav om innrømmelser og privilegier fra Colombo.

De tamilske elitene støtter fullt ut innstrammingspolitikken diktert av Det internasjonale pengefondet som har blitt implementert av Colombo siden 2023.

I forkant av president- og parlamentsvalgene hevdet Dissanayake og hans JVP/NPP at de ville «reforhandle» IMFs innstrammingskrav for å besørge sosial lettelse for befolkningen.

I hans tale til parlamentet den 21. november droppet Dissanayake disse løftene, og erklærte at hans regjering fullt ut ville implementere IMFs krav. I den samme talen sa han hans regjering ikke ville tillate «gjenoppblomstring av splittende rasistisk politikk i vårt land».

Dette løftet er like verdiløst som hans løfte om å reforhandle en bedre avtale med IMF, og ble brutt like raskt. Offentlig sikkerhetsminister Wijepalas kunngjøring at regjeringen forbød minnearrangementer og anvendelsen av PTA, som den tidligere lovet å avskaffe, for å arrestere tre personer på lørdag, gjør dette klart.

Når Dissanayake og JVP snakker om å motsette seg «kommunalisme» og slåss for «nasjonal patriotisme», er disse frasene sammenflettet med singalesisk og buddhistisk overherredømme, og rettet mot den tamilske minoriteten.

Dette er den politiske arven til JVP, som oppsto på midten av 1960-tallet, basert på en giftig kombinasjon av maoistisk og castroistisk bondegerilja-doktrine og singalesisk patriotisme. Det var denne reaksjonære agendaen som underbygget partiets væpnede opprør mot Bandaranaike-regjeringen i 1971 og dets morderiske singalesisk-sjåvinistiske kampanje i 1988 og 1989 mot India-SriLanka-avtalen under Colombos borgerkrig mot LTTE.

Socialist Equality Party (SEP) opponerer på det sterkeste mot Dissanayake-regjeringens nylige antidemokratiske forbud mot minnebegivenheter og krever umiddelbar løslatelse av de tre tamilske ungdommene som ble arrestert på lørdag.

Mot alle kapitalistpartier slåss SEP for enheten av singalesiske, tamilske og muslimske arbeidere på tvers av det etniske skillet, i enhet med den internasjonale arbeiderklassen, på et program for sosialisme. Dette har vært grunnlaget for kampen ført av SEP, og partiets forgjengerorganisasjon Revolutionary Communist League (RCL), mot krigen og for partiets oppfordring om tilbaketrekking av det srilankiske militæret fra områdene i nord og øst.

Samtidig opponerte vi mot LTTEs separatistiske politiske orienteringer og avviser de kommunalistiske politiske orienteringene til dagens supportere, og de tamilske nasjonalistpartiene som er pro-amerikansk imperialisme, deriblant ITAK, TNPF og lignende formasjoner.

En slutt på alle former for kommunalistisk diskriminering og forsvaret av demokratiske rettigheter kan bare sikres i en enhetlig kamp av tamilske, muslimske og singalesiske arbeidere med støtte fra landsbygdmassene for å styrte det kapitalistiske profittsystemet.

Dette er hvorfor SEP slåss for en Sri Lanka Eelam Sosialistisk Republikk – det vil si, en arbeider- og bonderegjering – som del av en Føderasjon av sosialistiske republikker i Sør-Asia og internasjonalt.

Den objektive muligheten og nødvendigheten for å slåss for dette programmet ble vist i masseoppstanden fra april til juli 2022. Millioner av arbeidere deltok i dette oppsvinget som skar på tvers av etniske skillelinjer i to generalstreiker, den 28. april og den 26. mai – en mange millionersterk bevegelse som styrtet daværende president Gotabhaya Rajapakse og hans regjering.

Denne massebevegelsen ble forrådt av fagforeningsbyråkratiene, med støtte fra det falske-venstre-partiet Frontline Socialist Party (FSP), som avledet arbeidere over til å støtte oppfordringer fra JVP/NPP og Samagi Jana Balawegaya (SJB) for et kapitalistisk interimsregime.

I opposisjon til alle disse partiene oppfordrer SEP til den uavhengig mobiliseringen av arbeiderklassen for å slåss for en arbeider- og bonderegjering og sosialistisk politikk. Vi oppfordrer til arbeideres opprettelse av aksjonskomitéer på alle arbeidsplasser, på plantasjene og andre store økonomiske sentre, og også til bygdemassenes bygging av aksjonskomitéer.

En sosialistisk og demokratisk kongress av arbeidere og bygdemassene må bygges sammen med delegasjoner fra alle disse aksjonskomitéene for å diskutere og treffe beslutningen om å organisere denne kampen.