Påtroppende president Donald Trump lovet mandag i forrige uke at han som en av hans første eksekutive ordrer ville innføre en tollsats på 25 prosent på alle varer som kommer inn i USA fra Canada og Mexico om de ikke handler for å stoppe migrasjon og smuglingen av fentanyl. Han truet også med en ytterligere 10 prosent toll på Kina, for å besørge det han hevder er forløperkjemikaliene for å produsere stoffet.

Trump sa under valgkampen at han ville pålegge en toll på 100 prosent på hver bil importert fra Mexico, antagelig deriblant også de produsert av amerikanske bilselskaper, fordi de bruker billigere mexicansk i stedet for amerikansk arbeidskraft. Han hevdet dette ville «skape millioner på millioner av amerikanske jobber».

Langt fra bare å være en forhandlingsstrategi uttrykker Trumps bombastiske uttalelser en nykolonial politikk som deles av hele USAs styringklasse, som ser ubegrenset kontroll over sentrale leverandører, ressurser og territorium i Mexico som en forutsetning for å utvide konflikter globalt, både militære og handelsbaserte.

Det faktum at de forventede innrømmelsene ikke er begrenset til handel ble vist av hensynsløse uttalelser fra Trumps overgangsteam til magasinet Rolling Stone i forrige uke om en planlagt «myk invasjon» eller «en slags militæraksjon» inn i Mexico under påskudd av å bekjempe narkotikakarteller, som følger lignende trusler framsatt av Trump under valgkampen.

Ett seniormedlem i Trump-overgangsteamet sa til magasinet: «Hvor mye burde vi invadere Mexico? Det er spørsmålet.»

Biden-administrasjonen har bevisst eskalert spenninger med den mexicanske regjeringen og satt scenen for Trumps provokasjoner. Den finansierte skamløst opposisjonskandidater under Mexicos presidentvalg i år og har økt deportasjoner av mexicanere til det høyeste nivået på mer enn et tiår, der det topper lista over alle nasjonaliteter.

Ken Salazar, USAs ambassadør til Mexico, arrangerte 13. november en pressekonferanse for å fordømme den avtroppende mexicanske presidenten Andrés Manuel López Obrador for å ha «stengt døra» for samarbeid om sikkerhet. «Sikkerhet er det viktigste aspektet som et demokrati avhenger av... Mexico er ikke trygt,» konkluderte han, der han banet vei for den mer aggressive politikken som trues av den kommende Trump-administrasjonen.

Truslene om invasjon og krig er den uunngåelige forlengelsen av tollsatsvåpenet som blir rettet mot Mexico.

Åtti prosent av Mexicos eksporter går til USA, og Mexico fortrengte nylig Kina som USAs viktigste handelspartner, og besørget 15,4 prosent av landets importer. Mexicos eksporter til USA vil i år overstige $ 500 milliarder. USAs handelsunderskudd med Mexico nådde innen september i år $ 165 milliarder. Mexicos økonomi har blitt fullstendig avhengig av denne handelen.

Kina, Mexico og Canada, de tre landene som nå er i korshårene for Trumps handelskrig, sto i 2023 samlet for importer for mer enn $ 1,32 billioner, eller 45 prosent av alle amerikanske importer (Mexico med en andel på 16 prosent, Canada 15 prosent og Kina 14 prosent). De sto i fjor også for over $ 820 milliarder (41 prosent) av USAs eksporter, det doble av Den europeiske union (EU).

Disse tallene begynner bare å antyde i hvilken grad Canada, USA og Mexico er svært integrerte økonomisk, og den umiddelbare og massivt forpurrende innvirkningen påleggingen av tollsatser vil ha på produksjonskjeder, arbeideres jobber og prisene for forbrukerne i alle de tre landene.

USA har forsøkt å gjøre sin sørlige mexicanske grense til en barriere for kinesisk teknologikonkurranse, og for kinesisk handel generelt.

Den nåværende mexicanske presidenten Claudia Sheinbaums nye regjering har forfulgt et prosjekt for å erstatte asiatiske importer med produkter produsert i Nord-Amerika. Mexicos finansminister, Rogelio Ramírez de la O, sa i november at denne planen skyldes det høye handelsunderskuddet Mexico har med Kina, på mer enn $ 80 milliarder. Han sa «vi kommer til å se etter hvilke produkter vi kjøper mer av i Kina, for å prøve å gjøre dem i Nord-Amerika eller Mexico.»

Det prosjektet er nå på bordet, og det er et av prosjektene Mexico kommer til å ta i betraktning for å foreslå veier for framtiden for nordamerikansk integrasjon.

Sheinbaum har også sagt at «i tilfelle det blir pålagt tollsstatser, da mener jeg vi ikke bør gå ned veien med gjengjeldelser, siden det ville føre til en eskalering av proteksjonistiske tiltak der Mexico vil bli mest berørt.»

Trumps trusler om tollsatser slo deretter ned som ei bombe. Under hennes morgenpressekonferanse tirsdag i forrige uke, med hennes finansminister Ramirez de la O på slep, luftet Sheinbaum at selv om hun ikke forventet at USA ville dempe sin rolle i den mexicanske økonomien, kunne Mexico respondere på Trumps truede tollsatser med deres egne. Hun advarte at de økonomiske konsekvensene kunne bli alvorlige: «En tollsats vil bli fulgt av en annen som respons, og så videre inntil vi setter felles selskaper i fare.»

Hun la til at «hovedeksportørene fra Mexico til USA er General Motors, Stellantis og Ford Motor Company, som kom hit for 80 år siden. Hvorfor innføre en toll som setter dem i fare?»

Den amerikanske bilindustrien er avhengig av handel over landegrensene for å forbli konkurransedyktig, spesielt i forhold til Kinas økende framskritt innen bilteknologi og priser. Kjøretøykomponenter og råvarer flyttes fram og tilbake over nordamerikanske grenser etter hvert som bilene monteres. En toll på 25 prosent på hver grensepassering vil øke prisene og koste amerikanske jobber. Det er ingen tilfeldighet at aksjekursene til Ford Motor (-2,6 prosent) og General Motors (-9 prosent) falt kraftig tirsdag på tollnyhetene.

Sheinbaum utstedte tirsdag et brev til Trump hvor hun framsatte det mexicanske synet og advarte om gjengjeldelse. Hun sa også at hun planlegger å sende et tilsvarende brev til den canadiske statsministeren Justin Trudeau som «framlegger styrken til de tre nasjonenes handelsrelasjoner».

På en annen pressekonferanse onsdag i forrige uke sa Sheinbaum at Mexico er i ferd med å utarbeide detaljene i deres egne gjengjeldende tollsatser. Mexicos økonomiminister Marcelo Ebrard sluttet seg til henne og holdt en presentasjon som utla advarselen til den nyvalgte amerikanske presidenten at dersom Mexico står overfor tollsatser, ville de besvare med samme mynt. «Vår forhandlingsstyrke er relevant, enhver handling som setter relasjonen i fare vil oversettes til konsekvenser for tusenvis av selskaper.»

Ebrard sa Trumps trussel om en toll på 25 prosent pålagt Mexico og Canada ville koste den amerikanske økonomien så mange som 400 000 arbeidsplasser og øke prisene for amerikanske forbrukere.

Ebrard understreket at de nye tollsatsene hovedsakelig vil ramme amerikanske bilselskaper som opererer i Mexico, deriblant General Motors Co., Ford Motor Co. og Stellantis, som produserer 88 prosent av deres pickup-kjøretøy som selges i USA der. Han estimerte at gjennomsnittsprisen på disse kjøretøyene vil øke med $ 3 000 per enhet.

For å demonstrere støtte for Sheinbaum ble over et dusin mexicanske selskapsledere på høyt nivå med henne og Ebrard på scenen sist onsdag. Den ene, Gina Diez Barroso, hevdet at USA ikke ønsker en handelskonflikt med Mexico. Hun sa Trumps truede politikk «er en 100 prosent inflasjonspolitikk for hans land», og at Mexico er «USAs viktigste partner».

Andre nevnte at som et forsvar mot Trumps tollsatser planla regjeringen å fremme sin handelsavtale med Den europeiske unionen (EU), og forbedre sine kommersielle tilknytninger med Brasil.

Pesoen falt tirsdag ytterligere 0,6 prosent.

Etter hennes presentasjon sist onsdag hadde Trump og Sheinbaum en telefonsamtale for å diskutere de truede sanksjonene, migrasjon, sikkerhet og spørsmålet om fentanyl. Etterpå sa Trump samtalen var veldig produktiv, og insinuerte at Mexico falt inn på linje både hva angår toll- og migrasjonsanliggender.

På hennes morgenkonferanse sist torsdag og i et innlegg på X beskrev Sheinbaum selv telefonsamtalen som «utmerket», og insisterte «at det ikke ville bli noen potensiell tollkrig» og at hun ikke forventet at Trump ville dempe hans rolle i den mexicanske økonomien. Men hun forklarte ikke hvem som tilbød hva på tollfronten. Hva angår migrasjon insisterte Sheinbaum at hun utrykte for Trump at Mexicos nåværende politikk allerede hadde avledet bølger av migrantkaravaner fra den amerikanske grensa slik at nye initiativer ikke var nødvendige. De to versjonene av samtalen var langt fra hverandre.

Informert om samtalen sa USAs president Joe Biden sist torsdag at han håpet Trump ville revurdere hans plan om å innføre toll på Mexico og Canada, fordi det kunne «screw up» relasjoner med nære allierte. Han advarte at Trumps kunngjøring kunne «ødelegge» Washingtons relasjoner med Ottawa og Mexico by. «Det er kontraproduktivt», sa han.

Under Mexicos tidligere president, López Obrador, som respons på USAs press over handel med Kina og påståtte «nearshoring»-misaktelser – unngåelse av amerikanske tollsatser på Kina gjennom produksjon eller montering i Mexico – hadde regjeringens økonomi- og handelspolitikk allerede dreid seg til fordel for USA over Kina.

Så langt har Sheinbaum i vesentlig grad unngått å ta parti mellom Washington og Beijing, samtidig som hun signaliserte til Trump at hun ville velge USA, Mexicos beste handelspartner, dersom hun blir tvunget. Dette holder, til tross for hennes nylige trusler om å ty til tollgjengjeldelser mot USA.

Sheinbaum har imidlertid plassert i sentrum for hennes økonomiske politikk erstatningen av kinesiske importer med produkter produsert i Nord-Amerika, som allerede har ført til avtaler inngått med Tesla, GM, Intel og andre selskaper. Den 22. november understreket hun at Mexico ikke er ei bakdør for kinesiske kjøretøyer eller bildeler, der hun indikerte at bare 5,2 prosent av innholdet i biler som er sammensatt i Mexico er kinesisk, mot 9 prosent for USA. Selv om det ikke er uvanlig for enkelte produkter, som stål og aluminium, at importert kinesisk materiale merkes om som av mexicansk opprinnelse for å unngå amerikanske tollsatser, har ikke dollarvolumet vært betydelig.

Forøvrig er Kinas direkte investeringer i Mexico relativt ubetydelige, etter de to siste årene bare å ha nådd $ 729 millioner. Dette representerer ikke engang 1 prosent av de totale utenlandske direkte investeringene (FDI) som Mexico mottar. Kina er ikke engang blant de 10 øverste landene som investerer mest i Mexico. (Den kinesiske bilprodusenten BYD, verdens største produsent av elektriske kjøretøy, investerer en milliard dollar i et nytt fabrikkanlegg i Mexico, men salget derfra vil utelukkende være begrenset til det latinamerikanske markedet).

Det har blitt antydet at Mexico kan prøve å unngå tollsatser ved å foreslå for USA å adoptere en felles handelspolitikk overfor Kina, selv om handelstraktaten USMCA ikke krever det, eller søke en nordamerikansk tollunion sammensatt av USA, Canada og Mexico for å adressere disse anliggendene. Men det er usannsynlig at USA vil favorisere disse tilnærmingene.

Mexico blir tvunget til å implementere en strategi for å minimere innvirkningen av Trumps truede handelspolitikk. Selv om det over tid kan justeres til en ti prosent amerikansk toll, dersom investorer ikke vet om tollsatsene vil bli på 10, 20 eller 25 prosent, eller om det kan bli forskjellsbehandling mellom sektorer, vil de utsette deres beslutninger om å investere i Mexico. Dette er en betydelig bekymring for den mexicanske styringsklassen.

Trumps tollsatstrusler og Sheinbaums nylige respons øker også risikoen for at «en eller annen feilkalkyle fra den ene eller begge sider, hva angår retorikken, kan slippe ut av kontroll», sa Craig Deare, som tidlig i Trumps første administrasjon tjente som seniordirektør for Western Hemisphere affærer i Det nasjonale sikkerhetsrådet. «De langsiktige kostnadene vil i vesentlig grad overstige de kortsiktige fordelene.»

Det er også den ikke så reint lille saken at Mr. Trumps tollsatser, om de blir pålagt, kan knuse den nordamerikanske frihandelsavtalen mellom USA, Mexico og Canada (USMCA) som han forhandlet og undertegnet i hans første periode. Paktens vilkår sier at den ikke kan revideres før i 2026, og da vil partene ha et tiår til for å forhandle fram nye vilkår, eller forlate den.

Den direkte opphevingen av denne avtalen kan imidlertid være usannsynlig, siden 94 prosent av selskapene i regionen rapporterer at de er avhengige av den enten for råvarer, mellomprodukter eller ferdigvarer, som ble understreket under en Produksjonskonferanse for Nord-Amerika den 21. november.

Kostnadene av å innføre massive tollsatser vil bli båret av importører og innenlandske og utenlandske selskaper i form av høyere priser eller lavere profitter. Uansett hvilken form Trump-tollhevingene antar, det er ingen tvil om at de vil føre til en intensivering av angrepene på arbeiderklassen, i alle de tre landene.

Den eneste måten å bekjempe disse angrepene og den medfølgende trusselen om krig er å forene arbeiderklassen i hele Nord-Amerika, og over hele verden, i en revolusjonær kamp for å få slutt på kapitalismen, deres ultimate kilde. Dette krever byggingen av seksjoner av Den internasjonale komitéen av Den fjerde internasjonale.