Kina har levert en rask respons på beslutningen fra den avtroppende Biden-administrasjonen om ytterligere å utvide forbudene mot eksport av høyteknologisk utstyr og halvlederchips. Kina kunngjorde tirsdag at landet ikke vil tillate eksporten til USA av ei rekke avgjørende mineraler.

Kina vil forby leveranser av gallium, germanium, antimon og ulike forbindelser kjent som superharde materialer, så vel som å skjerpe kontroller for eksporten av grafitt, som er en sentral komponent i produksjonen av halvlederchips.

Der det kinesiske handelsdepartementet kunngjorde beslutningen slo det tilbake i en sterk uttalelse mot de amerikanske forbudene som ble kunngjort søndag på grunnlag av «nasjonal sikkerhet».

«USA har utvidet konseptet om nasjonal sikkerhet, har politisert og gjort våpen av handels- og teknologianliggender, og misbrukt eksportkontrolltiltak,» sa uttalelsen.

De kinesiske forbudene som gjengjeldelse «for å ivareta nasjonal sikkerhet» ville tre i kraft umiddelbart.

De siste amerikanske forbudene, annonsert av handelsdepartementets minister Gina Raimondo, fulgte to tidligere pakker med forbud som ble vedtatt i oktober 2022 og oktober 2023. Raimondo sa at de var «banebrytende og vidtrekkende».

«De er de sterkeste kontrollene noen gang vedtatt av USA for å forringe Folkerepublikken Kinas evne til å lage de mest avanserte databrikkene de bruker i deres militære modernisering.»

Departementet la også til 140 kinesiske selskaper til sin «entitetsliste», som krever at amerikanske foretak søker om eksportlisenser for å selge dem varer som er så godt som umulige å få tak i.

Som med de tidligere forbudene ble de siste amerikanske tiltakene innført på grunnlag av «nasjonal sikkerhet» i tråd med påstanden fra nasjonal sikkerhetsrådgiver Jake Sullivan om at det føres en «høyt forsvar, liten bakgård»-politikk – det vil si, tiltakene er bare rettet mot militær utvikling og ikke den breiere økonomien.

Men denne fiksjonen har blitt breit avslørt av analyser som viser at forbudene er innrettet for å prøve å undertrykke Kinas teknologiske utvikling, som USA anser som den største eksistensielle trusselen mot sin dominans av den globale økonomien.

De nye forbudene er rettet mot et område USA tidligere ikke hadde siktet på – Kinas kapasitet for produksjon av halvlederchips. USA ble sjokkert da kommunikasjonsgiganten Huawei, som nesten ble satt ut av business av tidligere forbud lansert av Trump, nylig kunne gi ut en ny telefon som, om ikke på den aller øverste hylla, inneholdt en databrikke designet og laget i Kina, som representerte et betydelig framskritt.

Meghan Harris, en ekspert på eksportkontroll fra Beacon Global Strategies, pekte på nødvendigheten for å sikte direkte på produksjonskapasiteten for chips, der hun fortalte Financial Times at det var et område Biden-administrasjonen tidligere hadde undervurdert.

«Å prøve å forhindre Kinas avanserte halvlederindustri uten å ta tak i deres akselererende innenlandske evner til verktøyframstilling er som å prøve å forhindre en fisker fra å fange større fisk ved å nekte ham større fiskestenger. Han vil komme seg dit til slutt,» sa hun.

Det nye regelverket begrenser tilgangen til 24 typer chipframstillingsverktøy som tidligere ikke har vært inkludert. I noen tilfeller vil USA måtte søke støtte fra andre land for å gjøre forbudene effektive. Dette kan gjøres ved å forlange at chips som har amerikanskproduserte komponenter forbys. Selskaper som nekter risikerer selv å bli pålagt amerikanske forbud.

Men gitt kompleksiteten i framstillingen av halvlederchips, som er en høyst integrert global operasjon som involverer komponenter med opphav fra mange forskjellige land, har USA hatt vanskeligheter med å utarbeide det nye regelverket.

Gregory Allen, en teknologianalytiker ved Center for Strategic and International Studies (CSIS), sa til New York Times at kompleksiteten i de nye reglene – dokumentet som beskriver dem er på over 200 sider – gjenspeiler intensiteten i forhandlingene som hadde gått inn i utarbeidingen av dem.

Amerikanske foretak er bekymret for at dersom kontrollene bare gjelder for amerikanske foretak, og ikke deres internasjonale konkurrenter, da vil dette ramme dem uten effektivt å begrense Kina.

Allen sa at noen deler av de nye reglene likevel var «en virkelig bemerkelsesverdig utvidelse av autoritet» for USA.

Hans bemerkninger understreker det faktum at dersom USA ønsker å nekte Kina tilgang til høyteknologisk utvikling, må de, på grunn av den globalt integrerte karakteren av høyteknologisk utvikling, pålegge sin dominans over hele forsyningskjeden og håndheve sine krav mot alle land – venn og fiende på samme måte. USA må med andre ord etablere seg som en effektiv global diktator over hele den høyteknologiske industrien.

Kina har kraftige våpen å slå tilbake med, og Beijing viser en økende vilje til å anvende dem. Landets respons på den første runden med Trump-tollsatser var begrenset og hadde liten effekt, og det har vært relativt tilbakeholdent som respons på Biden-administrasjonens tiltak.

Men i løpet av de fire siste årene har Kina forberedt sin respons. Som en Times-rapport bemerket i forrige uke, under Trumps første presidentskap «gikk den kinesiske regjeringen for det meste til symbolske og likeverdige tiltak etter amerikanske tollsatser og restriksjoner. Men denne gangen er Kina stilt for å eskalere sine responser ... og kan sikte på amerikanske selskaper med aggressive og målrettede mottiltak.»

Jude Blanchette, også fra CSIS, sa til Times at Kina er i stand til å «tildele smerte».

«Det er klart av politiske grunner at Beijing ikke er villig til å stå til side og se på når betydelige nye bølger av tollsatser kommer inn,» sa han.

Kina er hovedleverandøren for avgjørende mineraler som er nødvendige for produksjonen av halvlederchips. Landet produserer 98 prosent av verdens forsyning av gallium og 60 prosent av germanium. I en rapport i forrige måned, referert av Bloomberg, sa US Geological Survey at et totalt eksportforbud fra Kina på gallium og germanium ville tildele den amerikanske økonomien et slag på $ 3,4 milliarder.

Eksportforbud har vært til diskusjon ei stund i Kina, som del av en advarsel til USA. Joe Mazur, en senioranalytiker ved konsulentforetaket Trivium China, sa til Bloomberg at pålegget av dem var «et klart signal om at Kina forbereder seg på å slå mer kraftfullt tilbake mot amerikansk økonomisk press enn det har gjort de siste årene.»