Amnesty International publiserte onsdag en uttømmende 296-siders rapport som beviser at «Bare en intensjon om å ødelegge palestinerne i Gaza» kan «forklare målestokken og omfanget» av Israels massemord og den tvungne forflyttingen og bevisste sulten av palestinerne i Gaza.
Israel har siden oktober 2023 drept minst 44 580 mennesker i Gaza, ifølge offisiell statistikk, og dødstallet har blitt estimert til å være 186 000 eller mer i en studie publisert i The Lancet. Mer enn 1,9 millioner mennesker, eller 90 prosent av Gazas befolkning, har blitt internt fordrevet. FNs menneskerettighetskontor påsto i en rapport forrige måned at 70 prosent av bekreftede dødsfall i Gaza var blant kvinner og barn.
Amnesty International fastslår i sin rapport definitivt at massedrapet har blitt utført med bevisst intensjon om genocid. Med publiseringen av denne rapporten ble Amnesty International den første store internasjonale menneskerettighetsorganisasjonen som formelt bekylder Israel for genocid.
Når det har tatt så lang tid for store menneskerettighetsorganisasjoner å komme med denne påstanden er det på grunn av de enorme implikasjonene av dette funnet. Hva enn Amnesty International måtte si eller skrive, å beskylde Israel for å handle på grunnlag av intensjoner om genocid er å beskylde lederne for verdens «demokratier» – USAs president Joe Biden, Tysklands kansler Olaf Scholz, Storbritannias statsminister Keir Starmer og Frankrikes president Emmanuel Macron – for bevisst medvirkning til en av de høyeste internasjonale forbrytelsene.
Den internasjonale straffedomstolen (ICC) utstedte den 27. november arrestordrer for Israels statsminister Benjamin Netanyahu og tidligere forsvarsminister Yoav Gallant, som beskylder de to mennene for «krigsforbrytelsen sult som en metode for krigføring; og forbrytelsene mot menneskeheten i form av drap, forfølgelse og andre umenneskelige handlinger.» Dette fulgte erklæringen fra Den internasjonale domstolen (ICJ) 19. juli om at den israelske okkupasjonen av Palestina var illegal som beordret alle land til å avslutte deres samarbeid med okkupasjonen.
Den 9. desember 1948 undertegnet 39 land Konvensjonen om forebygging og straff for forbrytelsen genocid, en traktat som offisielt gjorde genocid til en forbrytelse og påla deltakerne å håndheve dens forbud. Konvensjonen har siden blitt ratifisert av det store flertallet av verdens stater.
Traktaten var en respons på Holocaust, den bevisste, systematiske innsatsen fra lederne av Nazi-Tyskland for å utrydde Europas jøder, som førte til den industrielle massakren av 6 millioner europeiske jøder. Konvensjonen systematiserte skriftene til Raphael Lemkin, som laget begrepet «genocid» for å beskrive både Holocaust og det osmanske rikets tidligere genocid av armenere.
Lemkin arbeidet tett med det juridiske teamet til Robert H. Jackson, sjefaktor ved Nürnberg-tribunalet, som avslørte og rettsforfulgte konspirasjonen fra Nazi-Tysklands ledere for å starte en aggressiv krig for å erobre Europa.
I henhold til folkeretten krever forbrytelsen genocid ikke bare fysisk drap av medlemmer av ei bestemt nasjonal, rasebasert eller etnisk gruppe. For at slike handlinger skal utgjøre genocid må de begås av gjerningsmennene med den hensikt å ødelegge den utpekte gruppa og være del av et åpenbart mønster av lignende oppførsel rettet mot den gruppa. Amnesty International-rapporten fastslår at begge disse elementene er tilfredsstilt i Gaza.
Den amerikanske regjeringen, Israels primære økonomiske, militære og politiske støttespiller, benekter at Netanyahu-regjeringen utfører et genocid i Gaza. I desember 2023 påsto president Joe Biden at Israel utførte «vilkårlig bombing» – en uttalelse Det hvite hus umiddelbart forsøkte å gå tilbake. Men i løpet av de 14 månedene siden Israel begynte sitt angrep på Gaza har den amerikanske regjeringen hevdet hundrevis av ganger at selv om Israel kanskje utviser utilstrekkelig forsiktighet når de angriper Gaza, har den ingen intensjon om å drepe palestinske sivile.
Amnesty International-rapporten avslører dette argumentet som ei bevisst og absurd løgn. Rapporten samler dusinvis av uttalelser fra alle nivåer i den israelske staten, fra presidenten til sentrale kabinettledere, til lokale tjenestepersoner, ned til uttalelser, skrifter og vitnesbyrd fra israelske soldater.
Amnesty International forklarer at deres rapport har:
Gjennomgått 102 uttalelser fra israelske myndighetspersoner, høytstående militæroffiserer og medlemmer av Knesset ytret fra 7. oktober 2023 til 30. juni 2024, som avhumaniserer palestinere eller oppfordrer til eller rettferdiggjør handlinger av genocid eller andre forbrytelser i henhold til folkeretten, mot dem. Av disse identifiserte rapporten 22 uttalelser som spesifikt ble ytret av medlemmer av Israels krigs- og sikkerhetskabinetter, høytstående militæroffiserer og Israels president fra 7. oktober 2023 til 30. juni 2024, som syntes å oppfordre til eller rettferdiggjøre handlinger av genocid.
Disse uttalelsene bekreftes fullstendig av handlingene til soldatene som har utført ødeleggelsen av Gaza og utryddelsen av dets folk.
For å vurdere ytterligere den mulige innflytelsen av disse uttalelsene på militærets opptreden analyserte Amnesty International 62 videoer, lydopptak og fotografier som er lagt ut på nettet som viser israelske soldater som oppfordrer til ødeleggelsen av Gaza eller nektingen av viktige tjenester til mennesker i Gaza, eller feirer ødeleggelsen av palestinsk eiendom, og undersøkte i hvilken grad de gjenspeiler uttalelser fra høytstående tjenestepersoner i regjeringen og militæret.
På grunnlag av disse uttalelsene,
finner Amnesty International at intensjon om genocid er den eneste rimelige slutningen. Tilstrekkelige bevis eksisterer for å finne at Israels hensikt og mål i Gaza er ødeleggelsen av palestinere i Gaza, og det er ingen rimelig alternativ forklaring. Fordi Israel opptrer i konteksten av en væpnet konflikt, har landet åpenbart også militære mål, som kan fungere i tandem med intensjoner om genocid, eller som ødeleggelsen av palestinere tjener. Men disse militære målene er utilstrekkelige til å forklare målestokken og omfanget av Israels pågående ulovlige handlinger. Bare en intensjon om å ødelegge palestinerne i Gaza gjør det.
På dette punktet er det nødvendig å fortsette der Amnesty Internationals rapport stopper. Hva skjer når amerikanske lederes uttalelser blir holdt for de samme juridiske testene som Amnesty International utsetter israelske lederes uttalelser for?
Amnesty International tilskriver stor betydning til Israels statsminister Benjamin Netanyahus bibelske henvisninger til «Amalek», en mytisk stamme av mennesker som de bibelske tekstene hevder ble utryddet av den mytiske kong David.
Tidligere president Bill Clinton rettferdiggjorde i oktober Israels drap på sivile palestinere ved å erklære: «Hamas sørger for at de er skjermet av sivile,» og la til: «De vil tvinge deg til å drepe sivile hvis du vil forsvare deg.»
Han fortsatte deretter med å rettferdiggjøre israelske handlinger ved å referere til myten om kong David, og erklærte: «Vel, jeg har nyheter for dem [palestinerne]. De [israelerne] var der først, før deres tro [islam] eksisterte. De var der på kong Davids tid, de sørligste stammene hadde Judea og Samaria.»
De samme bibelske tekstene som hevder eksistensen av kong David erklærer at i hans kampanje mot amalkittene, «angrep David landet og etterlot verken mann eller kvinne levende». David handlet i henhold til Jawehs bibelske bud om å «gå og slå Amalek ... drep både mann og kvinne, spedbarn og diende.»
Senator Lindsay Graham reiste i desember 2023 utsiktene til at Israel skulle bruke atomvåpen i Gaza, og gikk åpent inn for drap av sivile. «Dette er en radikalisert befolkning», sa Graham. «Jeg vil ikke drepe uskyldige mennesker, men Israel slåss ikke bare mot Hamas, men infrastrukturen rundt Hamas.»
Det ubestridelige faktum er at også disse uttalelsene ikke bare er et forsvar for krigsforbrytelser, men erklæringer av intensjon om genocid.
Den eneste logiske slutningen fra Amnesty International-rapporten er at Biden, Macron, Starmer, Scholz og de andre regjeringssjefene som er Israels medskyldige umiddelbart må arresteres.
Hvor stammer denne oppfordringen til massemord fra? Genocid-akademikeren A. Dirk Moses forklarer i boka fra 2008, Empire, Colony, Genocide: Keywords and the Philosophy of History, at langt fra å være myntet bare som en respons på Holocaust: «Ekstra-europeiske kolonisaker var også prominent presentert i [Lemkins] projiserte globale historie om genocid.» Disse inkluderte «genocid mot de amerikanske indianerne», så vel som mot inkaene og aztekerne, og i «Belgisk Kongo».
Holocaust var med andre ord uttrykket, av en massiv, konsentrert og industriell skala, for alle kapitalismens morderiske tradisjoner, som, for å bruke Karl Marx’ ord, kommer inn i verden «dryppende av blod og skitt fra hver pore».
Imperialistmaktene har proklamert, med president Joe Bidens ord, en «ny verdensorden», hvor han la til, «og vi kommer til å lede den». Denne nye verdensordenen er en retur til nakent koloniherredømme, pålagt gjennom vold ikke sett siden den andre verdenskrig. Gaza-genocidet er ikke en tilfeldighet eller et avvik, men snarere det bevisste og konsentrerte uttrykket for denne kampen for å omforme verden av imperialistmaktene.
De «demokratiske» statenes åpne omfavnelse av genocid markerer et vendepunkt. Æraen der imperialistmaktene kunne kle seg i en demokratisk toga, for å late som de opprettholder konstitusjonelle, juridiske og demokratiske tradisjoner, er over. De har vist verden hva de er: en gjeng bloddryppende hyklende mordere.
Historien lærer at endringer i objektive omstendigheter tar tid for å finne deres refleksjon i politikk. Men når de gjør det er konsekvensene jordskakende. Imperialistmaktenes rolle i å utføre genocidet i Gaza vil være en kraftig drivkraft for å bygge en bevegelse av arbeiderklassen for å få slutt på kapitalistsystemet.