Havnearbeidere: Ta opp kampen for arbeidernes kontroll! Kontakt WSWS nedenfor for informasjon om hvordan å starte en grunnplankomité.

Under en måned gjenstår til kontraktsforlengelsen for 45 000 amerikanske havnearbeidere fra Maine til Houston, Texas, utløper den 15. januar. Forlengelsen ble pålagt av International Longshoremen’s Association (ILA) i oktober for å stenge ned en tre-dager-lang streik, i bytte mot 62 prosent lønnsøkning.

Arbeidernes hovedkrav om arbeidsplassbeskyttelse fra automatisering, som truer mer enn å oppveie lønnsøkninger gjennom masseoppsigelser, forblir imidlertid totalt uløst. United States Maritime Alliance (USMX) fortsetter å legge fram ei hard linje i forhandlingene, som brøyt sammen igjen nesten så snart de ble gjenopptatt i forrige måned.

Havnearbeidere er i harnisk over dette sviket fra ILA og er fast bestemte på å gjenoppta kampen. En havnearbeider skrev på sosiale medier: «Vi ble spylt! Vi mistet all innflytelse ved å gå tilbake i løpet av feriehøytiden.» En annen arbeider skrev: «Det er ingen måte å få laget en håndtrykksavtale, bare for at automatisering skal forbli en deal-killer bare noen uker seinere. Alt Thanksgiving-snakket var forsettelig villedning. Innen mai vil det være et spørsmål om hvor mye automatisering vi kan tolerere og et støt på $ 5.»

En tredje arbeider skrev: «Vi går tilbake til arbeid for ingenting etter min mening ... Vi burde ha holdt oss i streik.»

Trumps høyreorienterte posering

Med forlengelsen som utløper bare fem dager før presidentinnsettelsen truer dette med å framkomme som en av de første store innenlandske krisene i det andre Trump-presidentskapet. Uansett hvilke illusjoner som eksisterer blant arbeidere som stemte på Trump, som var i stand til å utnytte sosial misnøye by default takket være demokratenes åpne likegyldighet, de vil raskt knuses.

Den samme presidenten som har lovet å utplassere militæret for å deportere papirløse immigranter og til og med deres statsborgerslektninger vil bruke lignende hensynsløse metoder mot arbeiderklassen, som slike tiltak i siste instans er rettet mot.

I mellomtiden prøver Trump å kanalisere arbeidernes sinne bak hans høyreorienterte «America First»-program, og presenterer automatisering og nedskjæringer som «utenlandske» selskapers skyld. For å oppnå dette slutter han rekkene med fagforeningsbyråkratiet, som støtter dette splittende programmet som setter amerikanske arbeidere opp mot immigranter og «utenlandske» arbeidere.

Trump postet torsdag på hans personlige sosialmedieplattform Truth Social at han «akkurat hadde avsluttet et møte med International Longshoremen’s Association og fagforeningens president, Harold Daggett, og administrerende visepresident, Dennis Daggett.» Han fortsatte: «Jeg har studert automatisering, og vet omtrent alt som er å vite om det.»

«Utenlandske selskaper har gjort seg en formue i USA ved å få tilgang til våre markeder ... For det store privilegiet å få tilgang til våre markeder, disse utenlandske selskapene burde ansette våre utrolige Amerikanske Arbeidere, i stedet for å sparke dem og sende disse profittene tilbake til fremmede land. Det er på tide å sette AMERIKA FØRST!»

Hva «America First» faktisk betyr

Dette forsøket på å presentere hans høyreorienterte fascistpolitikk som en velsignelse for amerikanske arbeidere er absurd. Trumps kommende kabinett er fullpakket av milliardærer som planlegger massive angrep på arbeidere, kutt i sosiale utgifter og deregulering for selskaper.

Trump uttrykte hans virkelige holdning til arbeiderklassen på Economic Club of Chicago for to måneder siden, der han sammenlignet bilarbeidere med barn. Elon Musk, som Trump bare dager tidligere utnevnte til sjef for det såkalte «Department of Government Efficiency», fordømte havnearbeiderne for deres motstand mot automatisering.

Wall Street, som vet at de kommer til å høste massive profitter under denne politikken, har respondert på Trumps valg med et massivt oppsving i aksjemarkedet. Jeff Bezos, grunnlegger og styreleder for Amazon, som har gått i spissen for automatisering i hans varehus, donerte en million dollar til Trump-innsettelsen og berømmet ham i en nylig medieopptreden.

Det Trumps «America First»-politikk egentlig betyr er først å knuse innenlandsk opposisjon i USA, for å forberede seg på konflikt med Kina og andre av amerikansk kapitalismes rivaler.

En reell kamp for arbeidsplasser krever at arbeidere først og fremst forbereder en kamp mot oligarkene i USA, som del av en global bevegelse av arbeiderklassen. Arbeidere er forente av deres felles interesser, men styringseliten prøver å sette arbeidere opp mot hverandre ved å promotere nasjonalisme og rasisme. Deres parole må ikke være «America First», men «Verdens arbeidere, foren dere!»

ILAs støtte for Trump viser at byråkratiet er på selskapsledelsens side. Byråkrater over hele landet flokker seg rundt Trump, og lover å samarbeide med ham om hans fremmedfiendtlige politikk som tar sikte på feilaktig å klandre utlendinger for tap av arbeidsplasser utført av USAs kapitalister, med støtte fra fagforeningene.

Det er en bemerkelsesverdig kontinuitet i Trumps erklærte arbeidslivspolitikk med den fra det avtroppende Bidens Hvite hus, som viser i hvilken grad alle fraksjoner av styringsklassen anser byråkratiet som nøkkelen til å undertrykke en utfordring nedenfra. For bare uker siden stengte Daggett ned den første havnearbeiderstreiken gjennom en avtale meklet av Det hvite hus, den siste i ei rekke kontrakter der Biden personlig intervenerte for å begrense eller blokkere streiker.

Han har basert seg sentralt på fagforeningsbyråkratiets tjenester, som han i sommer kalte hans «innlandske NATO», for å pålegge arbeidslivsfred mens regjeringen fører krig i utlandet. Om noe, Trump prøver å bygge videre på den korporatistiske politikken allerede etablert under Biden.

Dette understreker nødvendigheten for at havnearbeidere organiserer et grunnplanopprør mot begge partier og ILA-byråkratiet. For å forberede en reell kamp mot automatisering må de etablere en Havnearbeideres grunnplankomité, slåss for å ta initiativet ut av regjeringens og byråkratenes hender, og appellere til enhet med arbeidere over hele USA og i verden, som slåss mot de samme angrepene på deres jobber.

Selskaps-Amerika forbereder for streik nummer to, tollsatser

Det er enorm bekymring blant selskaps- og finansoligarkiet over muligheten for en ny streik ved havnene på østkysten og ved Mexico-gulfen.

En koalisjon av 267 bransjeforeninger, ledet av US National Retail Federation (NRF), sendte i forrige uke et brev til ILA-president Daggett og David Adam, styreleder og administrerende direktør for United States Maritime Alliance (USMX), med forlangender om en umiddelbar gjenopptakelse av kontraktssamtaler.

Selskapene håndterer fortsatt ekstrakostnader fra tredagersstreiken i oktober. Etterslepet skapt av den korte streiken tok flere uker å fjerne, og det anslås at hver dag ei havn er stengt vil det ta fem dager før forsyningskjedene er tilbake til det normale.

I tillegg til bransjeforeningenes bekymringer kommer den potensielle økonomiske konsekvensen av tollsatser truet av den innkommende administrasjonen. Trump har lovet å innføre en toll på 25 prosent på alle canadiske og mexicanske produkter og en toll på 35 prosent mot Kina. Seinest truet den kommende amerikanske presidenten med å innføre en 100 prosent toll på ethvert medlem av BRICS-gruppa av nasjoner som utfordrer den amerikanske dollarens globale dominans.

Canada, Mexico og Kina har indikert at de vil svare med samme mynt, og innføre deres egne tollsatser på handel med USA. Kina, Canada og Mexico sto i 2023 for amerikanske importer for over $ 1,32 billioner, 45 prosent av alle amerikansk importer og for amerikanske eksporter for over $ 820 milliarder, eller 41 prosent.

Innføringen av slike tollsatser vil dramatisk ryste verdensøkonomien, og umiddelbart påvirke globale produksjonskjeder. Selskaper vil forsøke å avlaste deres kostnader av denne politikken med prisøkninger og angrep på arbeidernes jobber. Havnearbeidere, i sentrum av verdenshandelen og økonomien, vil møte hovedtyngden av denne reaksjonære politikken der de maritime rederiene og shippingselskapene vil kutte jobber, lønninger og overvåke en ytterligere degenerering av arbeidsvilkårene for å kompensere for økningene i import- og eksportpriser.

Maritime shippingselskaper søker å motvirke innvirkningen av disse potensielle tollsatsene på deres bunnlinjer ved å «forhåndslaste», trekke fram importer for å forsterke forsyningskjedene og bygge opp varelagre, i forkant av Trumps innsettelse i slutten av neste måned.

Ifølge den siste rapporten fra Global Port Tracker, produsert for NRF av det maritime handelskonsulentforetaket Hackett Associates, er det stor økning av importen av containere i amerikanske havner. Rapporten forventer en år for år økning på over 14 prosent for november og desember 2024. Den spår videre betydelig høyere volumer gjennom våren 2025.

Nesten halvparten av alle USAs importer og milliarder av dollar i handel hver måned står på spill for selskaps- og finansoligarkiet.

Trusler om astronomiske tollsatser og vektlegging av opprettholdelsen av dollarens dominans er drevet av amerikansk imperialismes stadig dypere økonomiske krise, og vil til slutt føre til åpen militær konfrontasjon med det sentrale målet for amerikansk imperialisme: Kina.

Åpne havner vil forbli avgjørende for amerikanske krigsplaner under Trump-administrasjonen. Som under Biden-administrasjonen, uavbrutt tilførsel av krigsmateriell for kriger i utlandet og videre utvikling av globale forsyningskjeder som forberedelse for fullskala krig med Kina vil være av sentral betydning.

Havnearbeidere kan ikke forsvare deres jobber og levestandarder uten å delta i en politisk kamp, uavhengig av og i opposisjon mot begge partier, mot diktatur og krig.

Havnearbeidernes ekstraordinære makt ble demonstrert i oktober. Men for effektivt å bekjempe de transnasjonale selskapene, deres regjeringer og arbeidernikkedukker, må arbeiderne ta opp en politisk kamp innrettet på å forene arbeiderklassen som den internasjonale revolusjonære sosiale kraften i kampen mot kapitalismen. Dette krever etableringen av nye organisasjoner, grunnplankomitéer, kontrollert av arbeiderne og ikke av pro-selskapsledelse byråkrater.