Volkswagen holder fast ved sine planer om å kutte opptil en fjerdedel av selskapets 130 000 arbeidsplasser i Tyskland, stenge ned hele fabrikker og redusere lønningene med minst 10 prosent. VW-boss Oliver Blume gjorde dette klart den 3. desember på et fabrikkmøte i Wolfsburg hvor mer enn 20 000 ansatte deltok.
Dagen før hadde rundt 100 000 VW-ansatte på alle fabrikkanlegg lagt ned arbeidet i to timer og vist vilje til å slåss mot nedskjæringene. Men Blume ble ikke imponert.
VW-bossen avviste også tilbudet fra fagforeningen IG Metall og bedriftsrådet om å fryse lønninger i 25 måneder og dermed overlevere selskapet € 1,5 milliarder. Selv om dette var et «utgangspunkt», var det «dessverre ikke på langt nær nok til å forsvare Volkswagens framtid», sa Blume. VW var en «sak for restrukturering», lønnsnivået var nesten dobbelt så høyt som det europeiske gjennomsnittet og prispresset «enormt». Etterspørselen var fallende. «Dette tvinger oss til å handle nå,» sa han.
Selv i den fjerde runden av kontraktsforhandlinger den 9. desember ga ikke selskapet etter, selv om 100 000 VW-ansatte igjen streiket, denne gangen i fire timer. VW-sjefforhandler Arne Meiswinkel erklærte deretter at partene fortsatt var «langt unna» en «levedyktig løsning», og understreket: «Vi trenger kortsiktige, realiserbare og bærekraftige kostnadsreduksjoner for å finansiere våre framtidige investeringer. Vi har ikke nådd det punktet enda.»
I flere tiår ble VW ansett som et modellselskap for såkalt «sosialt partnerskap». Ingen andre steder arbeider fagforeningen, bedriftsråd og selskapsledelse så tett sammen som her. Siden delstaten Niedersachsen, regjert av sosialdemokratene (SPD), har 20 prosent av stemmerettighetene, har IG Metall og SPD til og med flertall i VWs representantskap.
Arbeidsstyrken har imidlertid ikke nytt godt av dette på lenge. I stedet opptrer de høyt betalte bedriftsrådsprinsene og fagforeningsfunksjonærene som meddirektører for å sørge for at de sosiale kuttene går glatt igjennom. Inntil nå har de bestrebet seg for å gjøre jobb- og lønnskutt og økt arbeidspress «sosialt akseptabelt» – med andre ord, å holde smerteterskelen lav nok til at det ikke kom til noe åpent opprør. Men det er nå en saga blott.
Direktørstyrets krigserklæring mot arbeidsstyrken varsler en ny æra i sosial politisk orientering som berører mer enn bare VW. Akkurat som styringsklassen erklærte en «ny æra» – die Zeitenwende – i Tysklands militær- og utenrikspolitikk, og effektivt sett erklærte krig mot atomvåpenmakten Russland og støttet slaktingen av palestinere i Gaza, fokuserer den også på konfrontasjon i den sosiale politiske orienteringen. De to henger uløselig sammen.
Uten å forstå dette og trekke de nødvendige konklusjonene er det ikke mulig å forsvare en eneste jobb.
Global kamp om profitter og markedsandeler
De globalt opererende bilselskapene er engasjert i en brutal kamp om profitter og salgsmarkeder, som utkjempes på arbeidsstyrkens rygg. Den tidligere Stellantis-bossen Carlos Tavares har beskrevet den brutale kampen om markedslederskap innen elektriske kjøretøy som en «darwinistisk» kamp for overlevelse som vil etterlate bare en håndfull globale bilprodusenter.
Tavares er en beryktet cost killer. Likevel ble han 1. desember sparket av Stellantis fordi profitter hadde kollapset til tross for masseoppsigelser og anleggsnedleggelser. Det transnasjonale konsernet inkluderer bilmerkene Peugeot, Citroën, Opel, Fiat og Chrysler.
De oppblåste finansmarkedene puster bilindustrien i nakken. De utøver et massivt press for å presse stadig høyere profitter ut av arbeidsstyrken. Det er betydelig at den tyske DAX-aksjeindeksen brøyt gjennom 20 000-punkts-barrieren for første gang samme uke som VW annonserte nedskjæringene. Siden begynnelsen av året har DAX steget med 19,5 prosent til tross for den økonomiske nedgangen – og oppsvinget fortsetter. Milliardæroligarkenes formuer vokser i omvendt proporsjonalitet til arbeidsledighet og fattigdom.
For å holde berikelsesorgien gående må bilselskapene oppnå tosifrede profittmarginer. Ifølge en studie fra konsulentforetaket EY var Suzuki verdens mest lønnsomme bilselskap i tredje kvartal 2024 med et driftsresultat på 12,7 prosent av salget (EBIT), etterfulgt av Kia (10,9) og Tesla (10,8). Mercedes lå på syvendeplass med 7,3 prosent, BMW på niendeplass med 5,2 prosent og Volkswagen på 12. plass med 3,6 prosent, av 16 undersøkte selskaper.
EY beskriver perioden fra juli til september 2024 som et «veldig mørkt kvartal» for de tyske bilselskapene, fordi Mercedes, BMW og Volkswagen til sammen genererte «bare» € 7,1 milliarder i profitter, halvparten så mye som samme periode i fjor. Alle de 16 bilselskapene som EY analyserte hadde i tredje kvartal 2024 profitter på € 29 milliarder, 24 prosent mindre enn året før.
Kampen om markedsandeler og profitter går stadig mer over i en handelskrig. Akkurat som for hundre år siden, da den imperialistiske kampen for omfordelingen av verden resulterte i to katastrofale verdenskriger, fascistdiktaturer og morderisk utbytting, går den nå igjen i retning krig og diktatur.
USA blokkerer tilførselen av state-of-the-art IT-teknologi til Kina for å forhindre landets økonomiske oppgang. President Biden har pålagt en straffetoll på 100 prosent på kinesiske elbiler. EU har fulgt etter og også økt tollsatsene på kinesiske elbiler. Bidens etterfølger Donald Trump truer også Europa, Canada og Mexico med straffende tollsatser. Spesielt Tyskland, som har et høyt handelsoverskudd med USA, er et utpekt mål.
Den «darwinistiske kampen for overlevelse» utkjempes i økende grad med militære midler. Tyskland ruster opp i en grad ikke sett siden Hitler og støtter Ukraina i krigen mot Russland med milliarder av euro. Berlin ønsker å ta kontroll over strategiske råvarer og billig energi, som er tilgjengelig i store mengder i begge land, som det gjorde i de to første verdenskrigene.
«Krigen i Ukraina er også en kamp om råvarer. Landet har store forekomster av jern, titan og litium, hvorav noen nå er kontrollert av Russland», kunngjorde Germany Trade and Invest for halvannet år siden. Det føderale byrået for utenrikshandel anslår verdien av Ukrainas råvareforekomster aleine til $ 12,4 billioner. Russland, det desidert største landet i verden, har enda flere gigantiske mineralressurser.
Krigene i Midtøsten og den militære omringingen av Kina forfølger de samme målene. USA har ført krig praktisk talt nonstop i over 30 år for å forsvare sin posisjon som verdens ledende makt. USA kompenserer for sin økonomiske nedgang ved å utnytte sin enorme militære overlegenhet. Tyskland og Europa støtter Washington i denne bestrebelsen og oppruster seg massivt for å kunne forfølge sine egne imperialistiske interesser uavhengig.
Frontalangrep på arbeiderklassen
Denne pro-krig politikken krever et frontalangrep på arbeiderklassen. Alt arbeidere har slåss for i tiår når det gjelder lønninger, et sosialt sikkerhetsnett og demokratiske rettigheter må reverseres. Sløy-og-brenn tilnærmingen ved Volkswagen er bare det mest synlige uttrykket for dette. Millioner av arbeidsplasser, hele regioners framtid, pensjoner, helsetjenester, sosiale ytelser og utdanning står på spill. Og ikke bare i Tyskland, men over hele verden.
Ledende næringslivsrepresentanter er åpne om dette. Hans-Werner Sinn, fram til 2016 president for ifo-instituttet, ser «Tysklands eksistens som en global økonomisk nasjon» i faresonen. «Den mye omtalte avindustrialiseringen er ikke et skrekkscenario for framtiden, men har pågått i syv år,» sa han ved den tyske SMB-prisutdelingen i begynnelsen av november, og oppfordret til sosiale kutt. Den «overdrevne velferdsstaten» er for kostbar og «fungerer som en mektig konkurrent til privat sektor på arbeidsmarkedet». Med andre ord, den er et hinder for lavere lønninger og mer intense utbyttingsnivåer.
Christian Lindner, partileder for liberal-demokratene (FDP) har meldt parolen: «Våg mer Milei og Musk». Siden har media hyllet Argentinas fascistpresident, ikke lenger betraktet som «El Loco», galningen, men som et geni.
«Javier Mileis økonomiske balanseregnskap etter ett år er imponerende,» jubler den konservative avisa Frankfurter Allgemeine Zeitung. «Den libertære økonomen har brakt Argentinas fryktelige inflasjon under kontroll i løpet av noen få måneder, og presenterer balanserte budsjetter og positive handelsbalanser, økende reserver og stabile valutakurser.»
Karl-Heinz Paqué, sjef for den FDP-tilknyttede stiftelsen Friedrich Naumann Stiftung, skriver at du ikke trenger å like Mileis oppførsel, «Ikke desto mindre, hans stabilitetspolitiske agenda må tas på alvor. Han ønsker – for første gang på flere tiår – å lede Argentina tilbake til økonomisk velstand som del av en integrert global økonomi. Han vil ha en fungerende markedsøkonomi. Han ønsker å gjøre slutt på peronismens proteksjonistiske planøkonomi ... Og det er den rette tingen å gjøre.»
Hva er Mileis faktiske historikk som skaper så stor henrykkelse i Tyskland?
I hans første år i embetet kuttet han statens utlegg med en tredjedel, sa opp 30 000 offentlig ansatte, avskaffet kontroller av husleiene, støtte til fattige og priskontroller, stengte suppekjøkken, stoppet subsidier til provinsene og avskaffet reguleringer for selskaper. Hundretusener har mistet deres stipendier og andre sosiale hjelpeprogrammer. Den offisielle fattigdomsraten har steget fra 40 prosent til 52 prosent. De superrike, derimot, fryder seg.
Milei beundrer det blodtørstige argentinske militærdiktaturet som et forbilde, og møter regelmessig Donald Trump og hans representant for sosial innstramming, Elon Musk, verdens rikeste mann. Milei fungerer som et forbilde for Trumps regjering av milliardærer. At han nå også blir hyllet i Tyskland viser hvilke sosiale angrep de ledende miljøene innen næringsliv og politikk planlegger. Det er dette som ligger bak VW-styrets konfronterende opptreden.
Jobb-massakre i bilindustrien
Bil- og leverandørindustrien står overfor en tsunami av masseoppsigelser. Ifølge en studie fra bransjeforeningen VDA toppet antallet ansatte i denne sektoren i 2019 med 958 000. Innen 2023 skal 46 000 stillinger ha vært kuttet. Dersom denne trenden fortsetter vil 186 000 færre personer arbeide i den tyske bilindustrien i 2035 enn i 2019.
Studien vurderer imidlertid bare konsekvensene av overgangen til elektriske kjøretøy, som krever mye mindre innsats å produsere, men ikke innvirkningen av eskaleringen av handelskrigen og krig. I realiteten har trenden de fire siste årene akselerert enormt.
Salget av elbiler, som skulle erstatte biler med forbrenningsmotor (internal combustion engine, ICE), har stoppet opp i Europa på grunn av fallende inntekter, høye priser og manglende infrastruktur. VW-fabrikkanlegget i Zwickau, som utelukkende produserer elbiler, er langt fra fullt utnyttet, kutter arbeidsplasser og arbeider gjentatte ganger korte skift. Sammen med anlegget i Emden, som også bygges om til kun elbilproduksjon, er det nå en av selskapets kandidater for nedleggelse.
I Kina – der mer enn halvparten av alle elektriske biler registrert på verdensbasis (23,4 millioner) var på veiene ved slutten av 2023, og det ble solgt flere elbiler enn ICE-biler for første gang i juli i år – er innenlandske produsenter markedsledende. En tredjedel av nysolgte elektriske og hybridbiler i Kina kommer fra den innenlandske produsenten BYD.
Tyske bilprodusenters markedsandel, som til dags dato har hatt deres høyeste profitter i Kina, har derimot falt fra 25 til 17 prosent, og de klarer knapt å selge elbiler. Mens de i 2020 fortsatt solgte rundt 40 prosent av alle biler i Kina, er dette tallet nå mindre enn en tredjedel. VW, som lenge var markedsleder i Kina, har allerede solgt et av sine 26 kinesiske fabrikkanlegg i Xinjiang og ønsker nå også å avhende fabrikken i Nanjing. Mercedes, som tidligere solgte en tredjedel av deres luksusbiler i Kina, har siden mai solgt færre enn 100 enheter i måneden av dere elektriske S-klasse EQS der.
Mercedes planlegger også omfattende kostnadsbesparende tiltak. Selskapet har kunngjort at det vil «redusere kostnadene med flere milliarder euro årlig» de kommende årene, men har latt det stå åpent om hvordan dette skal oppnås. Ifølge rapporter er opptil 20 000 arbeidsplasser i fare. En studie fra IMU Instituttet Stuttgart fant at 83 000 av de 240 000 arbeidsplassene i bilindustrien i Stuttgart-regionen, hvor Mercedes har en sterk tilstedeværelse, de neste 20 årene vil forsvinne.
VW-datterselskapet Audi stenger for tiden sin fabrikk i Brussel med 3 000 ansatte. Tusenvis av jobber i Tyskland står også på lista over overtallige. Inntil 4 500 arbeidsplasser skal kuttes i «det indirekte området», dvs. primært i utviklingsdivisjonen. Interne samtaler med bedriftsrådet om de planlagte oppsigelsene har allerede startet, rapporterte Manager Magazin tidlig i november.
Ford har stengt ned sin fabrikk i Saarlouis i Tyskland og kutter også tusenvis av arbeidsplasser i Almussafes, Spania. For noen dager siden kunngjorde selskapet termineringen av ytterligere 2 900 jobber i Köln, hvor 11 500 av de 20 000 jobbene som en gang fantes der, fortsatt gjenstår. Ford vurderer til og med å trekke seg helt ut av Europa.
Framtiden til det tyske Stellantis-datterselskapet Opel er også utsatt. I Italia protesterte i oktober titusener mot Stellantis’ planer for kostnadskutt. Ifølge fagforeningsestimater er 25 000 av selskapets 86 000 arbeidsplasser i Italia truet.
Situasjonen i leverandørindustrien er spesielt ødeleggende, der de store aktørene i denne sektoren ødelegger titusenvis av arbeidsplasser over hele verden. Bare i Tyskland er det for tiden 14 000 jobber som blir slettet ved ZF Friedrichshafen, 13 000 ved Continental, 10 000 ved Bosch og 2 800 ved Schaeffler. I tillegg går uke etter uke mindre leverandører med flere hundre jobber konkurs. Rapporter om dette finnes vanligvis bare i lokalpressen. En av seks større insolvenser i år har involvert en leverandør i bilindustrien.
Denne jobbmassakren er ikke begrenset til Tyskland. Nesten alle land er berørt. Det japanske selskapet Nissan kutter, for eksempel, 9 000 av dets 134 000 jobber over hele verden og leter desperat etter investorer. Ifølge en høyt plassert direktør har selskapet bare «12 eller 14 måneder på seg til å kunne overleve».
Bygg uavhengige aksjonskomitéer på grunnplanet
Forsvaret av jobber ved VW krever et brudd med IG Metall, byggingen av uavhengige aksjonskomitéer, arbeiderklassens internasjonale forening og en sosialistisk strategi.
Arbeidere i bilindustrien må ikke tillate seg å bli trukket inn i de store bilselskapenes «darwinistiske kamp for overlevelse». Dette truer ikke bare deres levebrød, men også menneskelig kultur. Ingen vil overleve en tredje verdenskrig utkjempet med atomvåpen.
IG Metall og fagforeningens bedriftsrådsrepresentanter er selskapsdirektørenes nikkedukker. Før kampen i det hele tatt har begynt har de tilbudt lønnskutt på € 1,5 milliarder uten engang å spørre de berørte om deres mening. Og dette til tross for at konsernet i juni delte ut tre ganger så mye, nemlig € 4,5 milliarder, til aksjonærene! For tre år siden, etter børsnoteringen av datterselskapet Porsche, utbetalte VW til og med et spesialutbytte på € 10 milliarder, så aksjonærene svømmer i penger.
** image 5; caption: Tysklands kansler Olaf Scholz, medlem av bedriftsrådet Daniela Cavallo, administrerende direktør for VW Oliver Blume, og Niedersachsens ministerpresident Stephan Weil på et fabrikkmøte i Wolfsburg i februar 2023 [Foto: Volkswagen]
Daniela Cavallo, styreleder for VWs Sentale bedriftsråd dukket opp på fabrikkmøtet 3. desember, med arbeidsminister Hubertus Heil på slep. Heils sosialdemokratiske parti SPD, som har ledet arbeidsdepartementet nesten uten avbrudd i 25 år, har bidratt til sosiale nedskjæringer som ikke noe annet parti og initierte «die Zeitenwende» i utenriks- og krigspolitikken. Heil frarådet arbeidsstyrken fra å slåss ved å prise Tysklands korporatistiske system for «medbestemmelse», som plasserer fagforeningsrepresentanter i alle viktige selskapskomitéer, og oppfordrer til kompromiss. Ellers, sa han, se den endrede globale situasjonen, høye energikostnader og konkurransen fra Kina.
Cavallo selv gjorde det klart at konsesjonen på € 1,5 milliarder bare var begynnelsen. Selv om hun truet med å «eskalere» handling dersom direktørstyret insisterte på dets posisjon, signaliserte hun også at bedriftsrådet var beredt til å gi ytterligere innrømmelser. «Vi ønsker å bringe dette til en god slutt før jul,» understreket hun. Det måtte bli innrømmelser på begge sider, «ellers er det ikke et kompromiss».
Bedriftsrådet og IG Metall står på direktørstyrets side. De ser på selskapets interesser fra samme perspektiv som aksjonærene og selskapsledelsen. Deres godt betalte funksjonærer er i frontlinja av den «darwinistiske kampen for å overleve», og spiller arbeidsstyrken i forskjellige fabrikker og land ut mot hverandre, og er beredt til å levere enhver innrømmelse for å sikre at «deres» nasjonale lokaliseringer er konkurransedyktige i den globale kampen om lavere kostnader og høyere profitter.
Selv om konsernet Volkswagen Group, som VW tilhører, har 114 produksjonsanlegg i 27 land på fire kontinenter og sysselsetter 675 000 personer, forsvarer ikke bedriftsrådet den globale arbeidsstyrkens fellesinteresser mot milliardæreierne, men eiernes profittinteresser mot arbeidsstyrken.
Cavallos bedriftsråd har ikke løftet en finger for å støtte deres belgiske Audi-kolleger i Brussel i kampen om deres jobber, selv om de arbeider for samme selskap. De belgiske arbeiderne – som de kinesiske, amerikanske, franske eller italienske arbeiderne – er imidlertid ikke de tyske arbeidernes konkurrenter, men deres allierte i kampen mot de profitt-hungrige selskapene.
VW bruker store pengesummer på bedriftsrådet fordi selskapet trenger det for å opprettholde «arbeidslivsfred», dvs. for å undertrykke motstand fra arbeidsstyrken.
VW-bedriftsrådet er beryktet for sin korrupsjon. Cavallos forgjenger Klaus Volkert tilbrakte til og med to år i fengsel for å ha latt seg bestikke. Ting gikk ikke bedre under Bernd Osterloh, som ledet Det sentrale bedriftsrådet fra 2005 til 2021. Ikke tilfreds med å tjene opptil € 750 000 i året, fikk han etter å ha forlatt bedriftsrådet sin pensjonisttilværelse belønnet med et styreverv i lastebildatterselskapet Traton.
Cavallo og de andre 72 heltidsansatte bedriftsrådsmedlemmene, som ofte får utbetalt sekssifrede lønninger bare ved hovedanlegget i Wolfsburg, må ikke bekymres for inntekter eller pensjoner.
For å kunne slå tilbake angrepet fra VW er det derfor viktig å bryte med IG Metall og fagforeningens bedriftsrådsrepresentanter og slå kreftene sammen med alle bilarbeidere som er villige til å slåss, ved å danne aksjonskomitéer på grunnplanet – det er allerede en aksjonskomité ved Volkswagen. Aksjonskomitéene må være uavhengige av IG Metall og kun ansvarlige overfor grunnplanet, ta kampen over i egne hender og bygge nettverk med aksjonskomitéer på andre fabrikkanlegg, ved andre selskaper og i andre land.
De må forsvare alle arbeidsplasser på alle lokaliseringer som et prinsipp, og avvise alle innrømmelser på lønninger og sosiale ytelser. Trygge jobber og anstendige lønninger er viktigere enn milliardæraksjonærenes profitter.
For en internasjonal, sosialistisk strategi
Kampen må føres internasjonalt. Aksjonskomitéene må overvinne splittingen av arbeidsstyrken i faste og kontraktsansatte, etter lokaliseringer, bilmerker og land. Arbeidere i alle land er utsatt for de samme helhetlige angrepene. Angrepet på en del av arbeidsstyrken til det globale VW-konsernet er et angrep på hele den internasjonale arbeidsstyrken. Dette er grunnen til at Volkswagen Action Committee er del av International Workers’ Alliance of Rank-and-File Committees (IWA-RFC), som fører en felles strategi over hele verden.
Handelskrigen som kapitalistregjeringene utløser, og som fagforeningene støtter under påskudd om å forsvare den nasjonale «produksjonslokaliseringen», er rettet mot arbeiderne. Bilindustrien er mer globalt sammenflettet enn nesten noen annen. Fra de nødvendige råvarene til forsynings- og produksjonskjedene, til distribusjonen, opererer den på tvers av landegrensene. Enkeltdeler og komponenter krysser nasjonale grenser flere ganger før de sammenstilles til den ferdige bilen.
De tre store tyske bilprodusentene, Volkswagen, BMW og Mercedes, eksporterte ikke bare 750 000 biler fra Europa til USA i 2023, men også 320 000 fra deres amerikanske fabrikker til Europa. De eksporterte 350 000 kjøretøy til Kina fra Europa og 90 000 fra USA. I Kina selv ble det produsert nesten 4,5 millioner kjøretøy, hvorav 27 000 ble solgt i Europa og et mindre antall i USA.
Denne globale arbeidsdelingen er en kraftfull faktor i økonomisk og sosial framgang. Organisert på en fornuftig måte kan den øke hele menneskehetens rikdom og overvinne de vesentlige sosiale problemene – fattigdom, arbeidsledighet, tilbakestående holdninger, miljøødeleggelse. Men i kapitalistenes hender er det et virkemiddel for plyndring og utbytting, som tjener til å drive lønninger og arbeidsvilkår stadig lavere og profitter stadig høyere.
Tollsatser og andre proteksjonistiske tiltak hindrer ikke dette; de beskytter ikke arbeidsplasser. Politikken med økonomisk nasjonalisme på 1930-tallet stoppet ikke den økonomiske verdenskrisa, men forverret den og bidro betydelig til å kaste verden ut i den andre verdenskrig.
Det er derfor det trengs en sosialistisk strategi for å forsvare arbeidsplasser. Milliardæraksjonærene må eksproprieres og Volkswagen må settes under arbeidsstyrkens demokratiske kontroll. Behovene til samfunnet og de arbeidende menneskene må gå foran profittinteressene til familiene Porsche og Piëch og de andre eierne. Aksjonskomitéene slåss ikke bare for arbeidernes makt i selskapet, men i samfunnet som helhet.
Alle partier representert i Forbundsdagen (det føderale parlamentet, der Bundestag) avviser et sosialistisk perspektiv. De støtter sosiale nedskjæringer, militarisme og regjeringens pro-krig politikk. Sozialistische Gleichheitspartei (SGP), Tysklands Socialist Equality Party, deltar i det utlyste Bundestag-nyvalget i februar for å bygge et nytt parti i arbeiderklassen som vil slåss for et internasjonalt sosialistisk perspektiv som del av Den internasjonale komitéen av Den fjerde internasjonale (ICFI).
For å kontakte Volkswagen Action Committee og delta i aksjonskomitéens arbeid, kontakt den via WhatsApp eller registrer deg direkte ved å bruke skjemaet nedenfor.