Motstand mot den Justin Trudeau-ledede Liberal-regjeringens forestående kriminalisering av den mer enn fire uker lange streiken ved Canada Post er sterk blant postarbeidere på grunnplanet over hele landet.

Der det regjeringsoppnevnte rådet Canada Industrial Relations Board (CIRB) forventes å sette sitt gummistempel, mandag eller tirsdag, på regjeringens de facto-ordre om at de 55 000 postarbeiderne skal tvinges tilbake til arbeid, vokser oppfordringene om en massemobilisering av arbeiderklassen for å forsvare postarbeiderne og streikeretten.

Arbeidsminister Steven MacKinnon kunngjorde fredag at han beordret CIRB til å tvinge streikende postarbeidere tilbake til arbeid under lenge utløpte kollektive avtaler, dersom rådet fastslår at forhandlinger mellom Canada Post og de canadiske postarbeidernes fagforeninger er «fastlåste» – en åpenbar selvfølge.

Dette markerer den tredje gangen på fire måneder at den fagforeningsstøttede Liberal-regjeringen har basert seg på det ikke-valgte rådet CIRB og en falsk «nytolkning» av paragraf 107 i arbeidsloven Canada Labor Code for å stenge ned en streik ved dekret, uten noen henvisning til parlamentet.

I henhold til MacKinnons ordre, dersom CIRB fastslår at forhandlingene er «fastlåste», må rådet beordre postarbeiderne tilbake til arbeid og frata dem den juridiske retten til å streike inntil midten av mai. MacKinnon beordret fredag også opprettelsen av en granskingskommisjon for postvesenet, Industrial Inquiries Commission, og ga den i oppgave å gjennomgå alle Canada Posts operasjoner. Dette er et gjennomskuelig triks for å styrke Canada Posts hånd, ved å gi «nøytral», «tredjeparts» støtte til Crown-selskapets planer om massiv omstrukturering av posttjenestene på postarbeidernes bekostning, inkludert ved å kutte tusenvis av faste heltidsansatte jobber.

Postarbeidernes fagforening Canadian Union of Postal Workers (CUPW) har ikke løftet en finger for å mobilisere motstand mot den truende kriminaliseringen av streiken eller engang kalt inn medlemmer til massemøter slik at arbeiderne kan diskutere neste skritt og formulere en strategi for å trosse og nedkjempe regjeringens streikeforbud.

I stedet har CUPW utgitt proforma-erklæringer som fordømmer angrepet på arbeidernes rett til å streike og beordret de streikende til å stå beredt for ytterligere instruksjoner.

Dette er i tråd med CUPW-byråkratiets sabotasje av streiken fra begynnelsen av. Gjennom den nå mer enn fire uker lange kampen har fagforeningen gjort alt den kan for å isolere postarbeiderne, og selv om det har vært tydelig fra begynnelsen av at Canada Post baserte seg på statlig intervensjon for å bryte streiken, har den ikke klart å fremme noen strategi for å motvirke et slikt statsangrep. Åpenbart, som fagforeningen har gjort mange ganger tidligere, forbereder CUPW seg for å bukke for regjeringens streikebryteri og kunngjøre at arbeiderne ikke har noe annet valg enn å gå tilbake til arbeid så snart CIRB utsteder sin ordre.

Hva angår det nasjonale fagforbundet Den canadiske arbeiderkongressen (CLC), det har ikke så mye som sendt ut en pressemelding, enn si foreslått noen konkret handling, for å motsette seg Liberal-regjeringens streikebryteri selv om forsvaret av streikeretten er av avgjørende betydning for alle arbeidere.

Fagforeningsbyråkratienes nekting av å sanksjonere enhver handling som ville bringe postarbeiderne og breiere deler av arbeiderklassen i direkte konfrontasjon med Liberal-regjeringen kommer ikke som noen overraskelse. Fagforeningsbyråkratiet og det fagforeningssponsede partiet New Democratic Party (NDP) har de ni siste årene vært sentrale støttepilarer for Trudeau-regjeringen, der den har brukt øksa på offentlige utgifter og gjentatte ganger har kriminalisert streiker. Der regjeringen har pålagt innstramminger og henfalt til stadig mer drakoniske styreformer har det gått hånd i hånd med dens streben etter militær opprusting og aggressive imperialistkriger rundt om i verden. På fagforeningenes oppfordring har NDP siden 2019 støttet Trudeaus minoritetsregjering i parlamentet, og fortsetter å gjøre det til i dag.

En streikende postarbeider fra Ontario, som også er et ledende medlem av grunnplankomitéen Postal Workers Rank-and-File Committee (PWRFC), skrev til World Socialist Web Site,

Postarbeidere på grunnplanet, ikke den korrupte fagforeningen, må avgjøre om arbeidsminister Steven MacKinnons antidemokratiske tilbake-til-arbeid-ordre skal respekteres eller bli trosset. CUPW kan forsøke å lure oss med håpløse appeller til det riggede rammeverket av kollektive forhandlinger eller andre deler av kapitalistetablissementet, som domstolene. Selv når streikebrytende lover blir funnet å være konstitusjonsstridige, som med de som ble brukt til å kriminalisere våre roterende arbeidsnedleggeler i 2011 og 2018, forblir konsesjonsfylte kontrakter på plass, og ingen løsninger tilbys arbeidere som får deres lønninger og arbeidsvilkår negativt påvirket.

Postarbeidernes makt er ikke begrenset til å be høflig om en bedre kontrakt. Nei. Fundamentalt sett stammer vår potensielle politiske makt fra vår relasjon til samfunnets produktivkrefter, og sammen med andre deler av arbeiderne er vi en ustoppelig kraft, i stand til å trosse arbeidsministerens ordre.

En annen arbeider skrev til grunnplankomitéen PWRFC for å uttrykke deres støtte til «en revolusjonær sosialistisk strategi for å bekjempe kapitaliststaten og dens overkjøring av arbeidernes mest grunnleggende rett til å streike». Hun appellerte også for «en brei kamp som knytter deres kamp til angrepet på arbeiderklassen over hele landet og internasjonalt». Med henvisning til PWRFCs oppfordring til arbeidere om å kreve at CUPW innkaller til møter på fabrikkgulvet i alle lokalavdelinger og på alle postanlegg innen 36 timer for å diskutere hvordan man kan trosse et streikeforbud, forlangte hun å få vite hvorfor komitéen stilte krav til fagforeningsbyråkratiet, som har en lang historie for å selge ut arbeiderne.

En representant for PWRFC svarte i en e-post,

For det første, hensikten er IKKE å skape illusjoner hos postarbeiderne om CUPW. Kravet ble reist ut fra en objektiv vurdering av styrkebalansen mellom vår komité og byråkratiet. Arbeiderne konfronterer ei umiddelbar krise i løpet av de neste 36 timene – vi vil bli juridisk tvunget tilbake til arbeid. Vår komité er liten, og vi har ingen uavhengig organisasjonsmekanisme for å fremme disse kravene. Vi har enda ikke et nettverk av komitéer på fabrikkgulvet over hele landet. Videre, vi oppfordrer ikke individuelle arbeidere, eller isolerte små grupper av de mest militante arbeiderne til på egenhånd å trosse tilbake-til-arbeid-ordren. Det ville bare avsløre dem, og gjøre CUPW og Selskapet en stor tjeneste. Slike arbeidere ville bli identifisert, isolert, administrativt straffet og drevet ut.

Ordren kan BARE trosses kollektivt, av de aller fleste postarbeiderne. Det er der vår klasses kraft ligger – i kollektiv handling som en klasse, lokalisert på produksjonspunktet. Den eneste mulige måten å diskutere dette alternativet realistisk, i løpet av de neste 36 timene, ville være møter på fabrikkgulvet, som for tiden kontrolleres av byråkratiet. Vårt krav tar hensyn til denne virkeligheten.

Vi forventer ikke at CUPW vil avholde slike møter. Men etter å ha reist kravet kan arbeiderne med rette spørre CUPW hvorfor de nekter å avholde slike møter. Hvorfor tillater de ikke at disse beslutningene tas demokratisk? Hvorfor har ikke arbeiderne noe å si i deres overveielser? Det å gjennomarbeide disse spørsmålene er del av prosessen med å heve klassebevisstheten til andre arbeidere som kanskje ikke helt har holdt følge med deg eller medlemmene av vår komité, som vi ville be deg om å bli med i.

Denne kampen er ikke over bare fordi regjeringen og CUPW-byråkratiet samarbeider for å sende oss tilbake til arbeid. Kampen må fortsette, og vi må fortsette å bygge grunnplanorganisasjoner, uavhengige av CUPW-byråkratiet.[blockquote]

Angrepet på Canada Post-arbeidernes rett til å streike har internasjonal betydning. Det er del av en vending fra styringselitene i alle større land til autoritære styreformer der de forsøker å undertrykke sosial motstand mot deres agenda for klassekrig med innstramminger for arbeidere hjemme og imperialistkrig i utlandet. På PWRFCs nylige offentlige møte den 8. desember talte postarbeidere fra USA og Storbritannia til støtte for streiken, og understreket fellesskapet i kampene de er engasjert i for jobbsikkerhet og for å motsette seg privatisering av offentlige tjenester.

Den streikende postarbeideren fra Ontario kommenterte,

[blockquote]Postarbeidere over hele Canada har vært i streik i én måned, fordi våre jobber og arbeidsvilkår er under angrep. «Dynamic routing»-omstruktureringer bruker automatisering og kunstig intelligens-teknologier for å tilpasse postruter på en daglig basis, og eliminerer effektivt konseptet «ruteeierskap». Færre og stadig mer overarbeidede ansatte vil forventes å utføre mer arbeid for mindre lønninger. Så snart denne teknologien er bevist effektiv hvor som helst i verden, vil den raskt bli utbredt over landegrensene, og berike et lite sjikt av parasittiske kapitalister på arbeiderklassens bekostning. For at streiken vår skal lykkes med å ta kontroll over disse teknologiene til fordel for arbeiderne, må disse teknologienes internasjonale karaktet erkjennes, og vår kamp må utvides til å forene alle arbeidere ved logistikkselskaper over hele Canada og utover.

Fagforeningslederskapet tror ikke på den revolusjonære styrken til en uavhengig mobilisert arbeiderklasse. CUPW tror på arbeidernes fullstendige underordning til profittmotivet, og vil derfor aldri oppfordre til en generell politisk streik. I motsetning til dette analyserte postarbeidernes grunnplankomité den pågående streiken i en uttalelse utstedt fredag som respons på MacKinnons kunngjøring, og konkluderte at «betingelsene for at vi kan trosse statens angrep på vår rett til å streike og mobilisere brei støtte innen arbeiderklassen, til og med i en generalstreik, er gunstige.» Vi forstår at mobilisering av breie deler av arbeidere i kamp er den eneste måten å forsvare våre grunnleggende demokratiske rettigheter, inkludert retten til å streike. Innføringen av automatisering og kunstig intelligens vil kun komme arbeiderne til gode dersom disse teknologiske gjennombruddene eksproprieres fra milliardærklassen og bringes under kontroll av arbeiderne selv.

En Socialist Equality Party uttalelse om postarbeidernes streik, utstedt 5. desember, la fram de sentrale politiske anliggendene som postarbeiderne står overfor dersom de skal utvikle sin kamp som del av en internasjonal industriell og politisk mobilisering av arbeidere på tvers av hele logistikkbransjen og i andre sektorer:

For å bryte ut av kvelertaket til alliansen av fagforeningen/Nytt demokratisk parti/Liberal Party – forutsetningen for å mobilisere arbeiderklassens industrielle og politiske makt – må arbeiderne ta kampen over i deres egne hender ved å bygge grunnplankomitéer. Vellykket trossing av en forestående intervensjon fra regjeringens side for å bryte postarbeiderstreiken og påtvinge Canada Posts krav vil bare være mulig dersom breiere seksjoner av arbeidere mobiliseres i en industriell og politisk bevegelse for å få ned Trudeau-regjeringen og slåss for overføringen av politisk makt til arbeiderklassen.