Igor Anatolyevitsj Kirillov, en generalløytnant med ansvar for Russlands nukleære, biologiske og kjemiske forsvarsstyrker, ble tirsdag drept i et bombeattentat utenfor hans leilighet i Moskva.

Russiske etterforskere sa Kirillov ble drept etter at «en eksplosiv enhet plantet i en scooter parkert nært inngangen til en boligbygning ble aktivert om morgenen den 17. desember på Ryazansky Aveny i Moskva.»

Ukrainske sikkerhetskilder informerte umiddelbart alle store amerikanske og britiske aviser om at de hadde utført bombeangrepet som et bevisst attentat.

Mordet ble utført bare timer etter at Ukrainas hemmelige tjeneste kunngjorde en «melding om mistanke» mot Kirillov, som påsto, uten bevis, at tropper under hans kommando har brukt biologiske våpen. Kirillov var «ansvarlig for russernes massive bruk av forbudte kjemiske våpen mot forsvarsstyrkene på de østlige og sørlige frontene av Ukraina», het det i kunngjøringen.

«Kirillov var en krigsforbryter og et fullstendig legitimt mål, da han ga ordrer om å bruke forbudte kjemiske våpen mot det ukrainske militæret,» sa en ukrainsk etterretningstjenestemann til Financial Times tirsdag. «En slik skammelig slutt venter alle som dreper ukrainere. Gjengjeldelse for krigsforbrytelser er uunngåelig.»

Storbritannia sanksjonerte Kirillov i oktober og kalte ham et «betydelig talerør for Kremls desinformasjon».

Bombeangrepet er det siste i en serie attentater på høytstående russiske militære og politiske personer utført av ukrainske styrker. Kirillov er den høyest rangerte russiske militærfiguren som har blitt utsatt for et attentat.

Mens de hevdet ikke å ha vært informert berømmet amerikanske og britiske tjenestemenn attentatet.

En talsperson for Storbritannias statsminister Keir Starmer sa: «Det er klart vi ikke kommer til å sørge over døden til en som orkestrerte en illegal invasjon og påførte det ukrainske folket enorm lidelse og tap.»

Kirillov «var en general som var involvert i ei rekke grusomheter», sa Matthew Miller, talsmann for det amerikanske utenriksdepartementet. «Han var involvert i bruken av kjemiske våpen mot det ukrainske militæret.»

Om den ukrainske og amerikanske regjeringen ikke offentlig og offisielt har tatt æren for drapet, er det fordi attentater og terrorbombing begge er krigsforbrytelser.

Genève-konvensjonene erklærer at «det er forbudt å drepe, skade eller fange en motstander ved perfiditet». Bruken av ei terroristbombe, ved bruk av en sivil gjenstand, er helt klart en slik forbrytelse.

Amerikanske og britiske medier glorifiserte denne terrorist- og drapshandlingen, og Telegraph kalte den «genial», mens Wall Street Journal kalte den «dristig». New York Times rapporterte i heseblesende ordelag om en video av drapet tilsendt avisa av den ukrainske hemmelige tjenesten. Helt forutsigbart, ikke en eneste stor nyhetspublikasjon fordømte det.

Amerikanske medier har gjentatte ganger glorifisert terroristhandlinger og attentater begått av ukrainske styrker. Bare dager før den russiske ytre høyre-mediefiguren Daria Dugina ble myrdet i august 2022, førte New York Times en hyllende profil av ukrainske attentatsgrupper som opererte inne i Russland, under tittelen «Bak fiendens linjer, ukrainere forteller russere ‹dere er aldri trygge›».

Wall Street Journal skrev tirsdag at «Ukraina har til tider rekruttert folk inne i Russland som har vist en vilje til å hjelpe den ukrainske saken, og gitt dem detaljerte instruksjoner om hvordan de skal orkestrere angrep. Tirsdagens angrep hadde kjennetegn av en operasjon på et høyere nivå.»

Mordet av en russisk generalløytnant er del av et mønster fra USA og deres stedfortrederstyrker, deriblant Israel og Ukraina, for å bruke terroristbombeangrep i forfølgelsen av deres militære mål.

Den 17. og 18. september 2024 eksploderte i Libanon tusenvis av personsøkere rigget av israelske styrker, som drepte 42 mennesker og skadet tusenvis. Seinere samme måned myrdet israelske styrker Hizbollah-lederen Hassan Nasrallah ved å bruke 20 bunker-buster bomber.

Ukrainske styrker hevdet i forrige uke at de drepte Mikhail Sjatsky, en ledende russisk missilforsker, i Moskva. Dette etterfulgte drapet av kaptein Valery Trankovskij, sjef for den 41. brigaden av Russlands Svartehavsflåte, som i november ble drept av ei bilbombe.

Selv med denne blodige arven bak seg markerer mordet av en general med kommando over ei grein av de russiske væpnede styrkene en vesentlig eskalering.

Mens Kirillov ikke så ut til å være i kommandokjeden for russiske atomvåpen, som sjef for Russlands tropper for radiologisk, kjemisk og biologisk forsvar, ville han ha spilt en vesentlig rolle i russisk planlegging av atomkrig.

Ved å myrde en slik figur gjør USA, gjennom sin ukrainske stedfortrederstyrke, det klart at det ikke er noen lengde de ikke vil gå til for å forsøke å underlegge seg Russland. USA har nok en gang vist sin vilje til å krysse alle de «røde linjene» som er erklært av Putin-regjeringen og av Biden-administrasjonen for dens egen involvering i krigen.

USA og Storbritannia autoriserte i forrige måned bruken av langtrekkende NATO-misiler for angrep dypt inne i Russland, etterfulgt bare dager seinere av disse våpnenes bruk i angrep på russiske militære mål.

Biden-administrasjonen gjør alt i sin makt for å skape «fakta på bakken» som garanterer fortsatt opptrapping av krigen etter at den forlater embetet.

Trumps overgangsteam har for sin del gjort et poeng av å omfavne Biden-administrasjonens eskalering av krigen. «For våre motstandere der ute som tror dette er en mulighetens tid, at de kan spille ut den ene administrasjonen med den andre, de tar feil,» sa Mike Waltz, Trumps nominerte til nasjonal sikkerhetsrådgiver, i forrige måned. «Vi er hånd i hanske», la Waltz til. «Vi er ett team med USA i denne overgangen.»