Storbritannias forsvarsminister John Healey truet onsdag med en ytterligere eskalering av NATOs krigsinnsats i Ukraina. Spurt av Times under et besøk i landet om Storbritannia kunne sende soldater for å opplære ukrainske tropper på stedet, svarte Healey: «Vi vil se hvor vi kan, for å respondere på hva ukrainerne ønsker. Det er de som slåss.»

Det «ukrainerne» [Zelenskyj og hans militærregime] ønsker, er det NATO forteller dem å ønske seg – i tjeneste for en krig med Russland som blør landet tørt.

Loading Tweet ...

Tweet not loading? See it directly on Twitter

En X-post viser den ukrainske forsvarsministeren Rustem Umerov (til venstre) der han møter Storbritannias forsvarsminister John Healey, i Kiev

Healeys kommentar at Storbritannia og landets allierte trengte å «arbeide med ukrainerne for å hjelpe dem til å motivere og mobilisere flere rekrutter» ble gitt i kontekst av en uttalelse fra forsvarsdepartementet, som observerte: «Der Putin tyr til å sende så mange som 2 000 russiske soldater til deres død på slagmarka hver dag, er det avgjørende at Ukraina støttes med en tilførsel av riktig trente og utstyrte soldater.» Uttalelsen utelot slutten: «... for å dø i likt og enda større antall».

Der han nærer dette slaktet kunngjorde Healey også militært utstyr for ytterligere £ 225 millioner til Ukrainas væpnede styrker, deriblant små båter, rekognoseringsdroner, ubemannede overflatefartøy, diverse ammunisjon, miner og 90 000 eksplosive artillerigranater.

Storbritannia har allerede opplært 51 000 ukrainske soldater på britisk jord under Operation Interflex. Healey har erkjent at den britiske hærens medisinske personell er i Ukraina, hvor de angivelig besørger opplæring, og det har vært gjentatte rapporter om britiske spesialstyrker som har operert i landet i det skjulte siden krigen begynte. Men dette er det mest klare skrittet i retning av utsendelse av NATO-tropper som hittil er tatt.

Healey fektet med knyttneven: «Nesten tre år etter at Putin satte i gang hans illegale fullskala invasjon er dybdene av hans feilberegning klarere enn noen gang,» og han hoverte: «Putin selv viser tegn på svakhet, og kaller inn nordkoreanske tropper for å forsterke hans egen hær, snudde ryggen til Assad og unnlot å forsvare hans egne posisjoner i Syria.»

Den russiske regjeringen har vært tydelig på at den anser NATOs fasiliteter og utstyr i Ukraina som legitime krigsmål. Etter den første bruken av amerikanske og britiske langrekkende missiler for å angripe Den russiske føderasjonens territorium i forrige måned, gikk Russlands president Vladimir Putin så langt som å si, i en kringkastet fjernsynstale: «Vi mener at vi har rett til å bruke våre våpen mot militære fasiliteter til landene som tillater bruk av deres våpen mot våre fasiliteter.»

Utplasseringen av britiske militærinstruktører plasserer dem bevisst i fare for et slikt angrep, som ville bli brukt som en unnskyldning for en dramatisk økning av NATOs deltakelse i krigen, som øker faren for en nukleær utveksling.

Dette er antagelig hvorfor Healey, forut for hans besøk, sa til Times: «Den delen av denne jobben som får meg til å miste nattesøvn, og ikke så mye gjør det, det er å veie den beslutningen om å forplikte våre britiske menn og kvinner inn i områder hvor de kan være i faresonen.» Avisa kommenterte: «Noen ledere – hjemme og i utlandet – mener trusselen fra Russland er så alvorlig at NATO kan være i krig om så lite som tre år.» I en annen artikkel bemerker forfatterne at «det er bekymring for at et utvidet britisk fotavtrykk i Ukraina kan sette soldatene i fare. Skulle Russland angripe disse styrkene kan Storbritannia raskt befinne seg i en krig med Russland.»

Ikke det at dette fraråder Healey, som insisterte: «Vi kan sette Putin under press. Russland klarer ikke å vinne. Vi kan legge mye mer press på Russland. Jeg anser min jobb som forsvarsminister å trappe opp lederskapet i Ukraina.»

Trusselen om en direkte krig mellom Storbritannia og det atomvåpenbestykkede Russland var heller ikke med i de breiere medieoppslagene om Healeys besøk, som enten var reint saklige eller rosende. Bare BBC refererte i det aller minste til risikoen for en katastrofal konfrontasjon, hvor det ble bemerket: «Storbritannia og andre NATO-medlemmer har ikke sendt tropper til Ukraina, eller håndhevet en flyforbudssone over landet, i frykt for å bli trukket inn i en direkte konflikt med Russland.»

Dette er kjøreretningen. En ukrainsk militærkilde sa til Times at britiske militærinstruktører på ukrainsk jord ville «markere begynnelsen på en ‹de facto› utplassering av NATOs militære infrastruktur tilbake inne i Ukraina» og sende et «kraftig militær-politisk signal».

Healeys kommentarer om utplasseringen av britiske tropper kommer i konteksten av en brei diskusjon i Europa om emnet, og krysser alle tidligere erklærte «røde linjer». Storbritannias utenriksminister David Lammy, som så seint som i forrige måned erklærte: «Vi forplikter ikke britiske tropper på bakken til Ukraina,» besvarte samme spørsmål onsdag ved å si: «Det er styrke Vladimir Putin vil respondere på... Sannheten er at Putin ikke er en mann du kan forhandle med.»

Ukraina fortsetter i mellomtiden å utføre alvorlig provoserende operasjoner, myrder den russiske generalløytnanten Igor Kirrilov på gatene i Moskva, og angrep denne uka et oljeraffineri i Rostov med titalls droner og mer enn et dusin missiler.

Dette var i det minste delvis innrettet på å skape en oppskaket atmosfære i forkant av torsdagens EU-toppmøte: forumet for en større diskusjon blant de europeiske maktene om hvordan de skal respondere på det kommende Trump-presidentskapet og dets trusler om å snu-opp-ned på status quo i NATO og alliansens politikk i Ukraina – inkludert ved massivt å øke europeiske militærutlegg.

Britisk imperialisme har gjort sine egne planer klare, med siktemål å vinne Trump til fortsatt militær eskalering – i en krig Storbritannia har satset sin internasjonale posisjon på – angivelig i forfølgelsen av hans erklærte mål om «forhandlinger». Statsminister sir Keir Starmer la dette fram under et besøk til britiske soldater i Estland tirsdag, og gjentok det i en samtale med Trump onsdag, hvor han ifølge egne uttalelser «gjentok nødvendigheten for at allierte står sammen med Ukraina i møte med russisk aggresjon, og sikre at Ukraina er i en sterkest mulig posisjon.»

Hans ministre for utenriks og forsvar var på linje. Lammy sa til journalister at diskusjonen på EU-toppmøtet ville fokusere på hvordan vi kan «sette Ukraina i en sterkest mulig posisjon når vi går inn i og gjennom 2025».

Healey sa: «Året er kanskje slutt, men det er ikke krigen. Dette er tiden for å stå fram ytterligere i Ukraina, på alle fronter.»

Enhver samtale Kiev måtte gå inn i, måtte være fra en «styrkeposisjon, og ikke svakhet». Dessuten, «enhver som tror kampen for å samtale kommer til å bli en enkel veksling, utelukker, mener jeg, den sannsynlige virkeligheten, at du kan ha samtaler og fortsatt slåss.»

«Og hvorvidt du har samtaler eller ikke, de kan lykkes eller ikke lykkes i å oppnå en avtale.»